Side 2 av 2 Først 12
Viser søkeresultater 11 til 14 av 14
  1. #11
    Medlem siden
    Mar 2010
    Sted
    Oppland
    Meldinger
    841

    Standard Sv: Skaff deg et liv..

    Sitat Opprinnelig skrevet av Anne Ma Vis post
    Min erfaring med menneskene rundt meg da jeg var på mitt sykeste, var at ikke tålte at min rolle i livene deres endret seg. Jeg var ikke lenger den alltid tilstedeværende venninnen som de kunne laste alle negative erfaringer på osv. Og de sviktet de fleste av dem.. Jeg kunne ikke bidra med det jeg alltid hadde hatt i så store mengder, nemlig energi og stor tålmodighet med menneskers personlige små og store kriser.
    Dette er vel mine erfaringer også.. Men "aldri så galt osv" så er det som Anisa skriver at en finner hvertfall ut hvem som er ens venn i tykt og tynt (ikke direkte sitert). To av mine venner er de som har holdt kontakt, ellers vet jeg at det er et par venninner som er "fornærmet" fordi jeg ikke er der som en støtte for dem som jeg vanligvis er i trange tider.
    Skal en tilgi? Jeg føler jeg har opplevd så mye og hatt det så vondt til tider, at jeg kan ikke leve videre med venner som ikke tåler å høre at jeg har vært syk. Samtidig er det som du skriver skogstad, at det ikke er så lett for de som alltid har vært friske å fortå hvordan det er å være syk.
    "Man kan ikke snakke om havet med en frosk som sitter i en brønn" er et sitat jeg har hørt en gang, men en kan i hvertfall forvente at GODE venner hvertfall prøver å forstå, eller skal man ikke det?

    Akkurat nå orker jeg bare å ha kontakt med de vennene som klarer å snakke om litt annet en "ting og tang som folk har bruk for". Så jeg kommer til å holde meg til de "nære ting" Vigdis.. Jeg her erfaring med at det å være syk lærer en å bli bevisst, og jeg tror også at en på mange måter kan nærme seg sitt "ekte jeg" som et resultat av at en får en slags "oppvåkning" til de verdiene som står ens hjerte nærmest..

    Ellers syns jeg Kevlin kom med et utmerket forslag: Hypogjengtur med Lars Monsen. Det ser jeg levende for meg ja.. Fantastisk.

    til dere alle

    Mvh Jeanette
    Fikk diagnosen hypotyreose i 2007, etter en fødsel.
    "Du skal være tro." Andrè Bjerke.

  2. #12
    Medlem siden
    Feb 2009
    Sted
    Oslo
    Alder
    33
    Meldinger
    91

    Standard Sv: Skaff deg et liv..

    Sitat Opprinnelig skrevet av Jeanette78 Vis post
    Ellers syns jeg Kevlin kom med et utmerket forslag: Hypogjengtur med Lars Monsen. Det ser jeg levende for meg ja.. Fantastisk.
    Mvh Jeanette
    Vi går i 30 minutter og må deretter sove i to dager!

  3. #13
    Medlem siden
    Jan 2010
    Sted
    Akershus
    Alder
    29
    Meldinger
    100

    Standard Sv: Skaff deg et liv..

    Noen ganger kan "tough love" vere utaktisk og sårende. Ofte når jeg får lignende utallelser føler jeg meg misforstått. Utrolig kjip ting å si egentlig.

    Jeg håper dette ikke er en grunnholdning hos disse "vennene" for det blir ukoslig hele tiden.


    Og jeg kan si deg dette, jeg liker ikke å være sykemeldt og ministudent, jeg føler meg ganske ubrukelig og det er ikke alltid foreldrene mine hjelper så mye som de skader i det området.
    Sitat Opprinnelig skrevet av Kevlin Vis post
    He-he, Kanskje en hypo-gjeng kunne gitt Lars Monsen nye turerfaringer
    (referansen her er programmet "Uten grenser" - hvor LM og handikappede er på tur)
    Haha, jeg tenkte det sjøl der jeg satt å glodde. Av og til tenkte jeg at jeg ville klart det dårligere enn noen der. Jeg tror jeg hadde lagt meg flatt ut midt i vandringen for å ta en lur.

  4. #14
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Rogaland
    Alder
    47
    Meldinger
    2,691

    Standard Sv: Skaff deg et liv..

    Jeg sa til noen av venninnene mine, som er småbarns mødre, at de var så "sykelig" opptatt av barn, bleier osv. De lever jo i en boble av det de opplever i hverdagen. Akkurat som jeg gjør, sa jeg til dem. Og det fikk dem til å innse at det jeg opplever hver dag er like virkelig, og ikke syting, som deres hverdag og deres nåværende interesser. Det forstod de uten å nøle et sekund. Et vendepunkt, føler jeg selv, i våre vennskaps relasjoner.

    Min verden og virkelighet er jo like verdifull som alle andres, men folk er oppdratt til at noen ting er stuerene å snakke om og andre er det ikke. Sykdom er på mange måter tabu i de yngre rekker føler jeg. Og helst bør du skjule at det MANGLER deg noe. Noe jeg ikke gidder da...
    Jeg innser jo klart og tydelig at om jeg bare snakker om sykdom, så er jeg rimlig kjedelig å være med, så det begrenser seg jo selv. Jeg har mange andre interesser som jeg kan snakke om til folkene rundt meg. Det som gjerne overrasker meg mest er alle dem som kommer til meg for å snakke sykdom. De søker seg til meg for støtte og råd. Kan være frustrerende når jeg bare vil ut å nyte verden en kveld

    Men det går ut over selvtilliten og integriteten til folk å måtte møte slike holdninger om og om igjen. Selv har jeg nok blitt ganske skarp når jeg møter slike ting. Finner meg ikke i det rett og slett. Så ta igjen folkens. Man er ikke død fordi om man har fått en kronisk sykdom...
    Hilsen Anne Ma
    Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

Side 2 av 2 Først 12

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn