Side 1 av 2 12 Siste
Viser søkeresultater 1 til 10 av 17
  1. #1
    Medlem siden
    Dec 2008
    Meldinger
    77

    Standard Litt optimisme og lærdom

    For 7 måneder siden trodd jeg at dette overlever jeg aldri. Nå er jeg nesten meg selv igjen - og det til tross for at jeg er litt høy for tiden.

    I løpet av disse månedene har jeg lært mye om meg selv og om kroppen min. Den viktigste lærdommen er at kroppen min er ingen fiende. Den jobber hver dag og hver natt på høygir for å ordne opp i alle skadene ti år med subklinisk hypotyreose har påført den. Det er ikke lite. Det tar derfor tid. At det gjør vondt et sted behøver ikke å bety at det er noe galt. Det kan bare være en del av prosessen.

    Levaxin er heller ingen hurtigvirkende vidundermedisin. Det tar tid å komme opp til en dose som er høy nok - og da begynner oppryddingen. Selv merket jeg at dosen var høy nok, da jeg begynte å våkne om morgenen uten å føle meg fyllesyk. ( FT4 på 20)

    Kroppen begynte å jobbe med meg og ikke mot meg da jeg hadde en FT4 på 16. Før det var den i panikk. Spesielt har fordøyelsessystemet vært ute å kjøre. For meg har daglig trenging og kinesisk energimedisin ( yoga, qi gong og akupunktur )vært til svært stor hjelp. Alle musklene har vært stivnet og de må trenes opp igjen.

    Det som skremmer meg er at hvis jeg hadde blitt hos TSH-legen ville jeg ufør og stemplet som hypokonder for resten av livet. Slik kan det ikke fortsette å være.

    Selvsagt kan jeg få et tilbakeslag. Men hvem vet hva morgendagen vil bringe? Så det gidder jeg ikke bruke energien min på.

    Ha en fin mai. Det skal jeg.

  2. #2
    Medlem siden
    Mar 2005
    Alder
    74
    Meldinger
    490

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Syns du har analysert deg godt jeg Vår - kanskje for at jeg jo har lignende symptomer og lignende måte å komme ut av dem på.

    Men lavt stoffskifte virker nok forskjellig på oss - og vi må nok lete å prøve oss fram for å finne ut hva som funker.
    Hadde ikke jeg gjort det, vet jeg ikke om jeg hadde levd engang. Det hadde ihvertfall ikke vært noe liv.
    Kjertlen er forsynt med et sindrikt reguleringssystem, og doserer aldri kroppen lit - hvorfor skal vi ?
    • Hansen - tidligere n'Finn og Finn Lang (på Facebook) forlot forumet i 2010 på grunn av et kontrovers om jod.

  3. #3
    Medlem siden
    Dec 2008
    Meldinger
    77

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Denne sykdommen har vist meg hvor finuerlig og fantastisk kroppen er, og hvor steingale det kan gå når styringen svikter.

    Og jeg tror ikke at en dose levaxin hverdag er det som skal til for å regulere den. Men på den andre side; hvor mange tror dere går gjennom livet med en perfekt tilpasset dose T4 og T3. Det tror jeg dessverre ikke er mange. De er derimot ikke obs på stoffskiftet og tenker at de bare har en dårlig dag.

    Vår oppmerksomhet er en helt annen. Og jeg tror det er viktig å ikke tolke alle avvik som et symptom,da blir man sprø. Det er normalt at det går litt opp og ned.

    Finn, skulle gjerne hørt mer om hva som skjedde etter du var overmedisinert en stund. Du har tidligere nevnt at kroppen våknet. - Og jeg lurer på om du kan ha noen av de samme erfaringene som meg. Kan godt ta det i privat mail, hvis det ikke egner seg her.

    m

  4. #4
    Medlem siden
    Mar 2005
    Alder
    74
    Meldinger
    490

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Kan godt ta det her - har ikke gjort så mye galt at det ikke er godt for noen
    Jeg har jo overmedisinert meg flere ganger.
    Det begynte vel med at jeg ved en feiltakelse tok en dobbeltdose - og følte meg bedre - tross at jeg fryktet det verste.....
    Dette var i før Googelsk tid - jeg hadde bare legenes skremselsuttalelser om hvor ille det var å ta for mye Levaxin å holde meg til.
    Det tok en stund før jeg bevisst prøvde å øke dosen på egen hånd.
    Min erfaring fra det, er at det ble bedre med en gang og så kom gammle symptomer tilbake etterhvert. Det skjedde hver gang jeg økte, helt til det jo ble for mye.
    Jeg forsøkte å holde ut på 300µg/dag, men det ble for mye.

    Så det var ingen særlig forskjell for meg om jeg gikk på 125 eller 225.
    Noen ganger var TSH 5 - noen ganger null, uten at jeg egentlig kunne si om det ene var bedre enn det andre.

    Trening.
    Jeg trente mye før diagnosen, og måtte finne meg i at jeg ikke tålte så mye.
    Jeg trente nok likevel mer enn gjennopmsnittet i Levaxintia. 500timer, med noe synkende tendens.
    Allikevel økte vekta jevnt og trutt - bare vel 1kg/år - ikke mye ? vel, det ble 18kg på 16år da.......
    Mest på slutten.

    Nå tror jeg ikke det er så lurt av dere som fungerer bra på Levaxin å svelge det jeg skriver helt rått, men ta det som en opplysning om at det faktisk finnes de som ikke tåler Levaxin - og noen av de kan reagere slik jeg gjorde.

    Fra mai 2004 har jeg brukt Armour.
    Magesmertene jeg hadde klaget over i mange år kulminerte i en akutt innleggelse, og da bestemte jeg meg for å skifte til Armour.
    Og det ble en helt annen ballett.
    Vekta normaliserte seg fort og vonter i kroppen forsvant.
    Så ble jeg vel litt overivrig etterhvert og økte dosen der også, til jeg nådde 5Grain/dag (190µgT4+45µgT3).
    Jeg hadde tenkt å øke enda mer, men begynte med vitaminD3-piller og fikk da symptomer på overdosering. Etter det måtte jeg langt ned i dose før det stabiliserte seg på 3G.

    Så kom jo Armour-problemene og med re-formulerte tabletter, som jeg lenge synes virket ok.
    Nå har jeg fått igjen endel av de symptomene jeg hadde på Levaxin, og undrer meg over om det skyldes Armours nye formulering.
    Jeg ble syk i "svineinfluensaperioden" og er ikke kvitt det enda, jeg hoster og har redusert allmenntilstand og har smerter i brystmuskulatur.
    Det er omtrent slik det var før jeg begynnte med Armour - ble jeg syk, så ga det seg aldri.

    Jeg begynte på ERFA for 1 mnd siden og venter spent.

    Jeg har sikkert skrevet at kroppen våknet av den høyere dosen. Det virket slik, men siste gangen var det avgjort D-vitaminet som var årsaken til "oppvåkningen".
    Jeg visste det bare ikke da - derfor kan jeg nok ha ment at doseøkningen var ansvarlig.

    Så mener jeg jo....
    Når man har gått med lavt stoffskifte i årevis og det ene system i kroppen etter det andre har haltet eller stoppet å fungere, må det bare være bra å overdosere.
    Jeg forstår ikke behandlermiljøets redsel for en periode med overdosereing, sålenge vårt problem jo er underdosering.
    Så mener jeg jo avgjort, at slik overdoserring ikke må overstyre kroppens signaler.
    Som du sier - det er viktig å lytte etter hva kroppen vil fortelle deg.
    • Hansen - tidligere n'Finn og Finn Lang (på Facebook) forlot forumet i 2010 på grunn av et kontrovers om jod.

  5. #5
    Medlem siden
    Dec 2008
    Meldinger
    77

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Hei Finn,

    Slik jeg opplever det, foretrekker jeg absolutt å være litt overmedisinert framfor å være lav. Og tror som deg at det kan sette i gang prosesser.

    Selv har jeg sålangt grei erfaring med Levaxin, men kommer til å skifte den dagen det ikke fungerer. Kjenner som tidligere nevnt flere som lever gode liv på levaxin. De er symptomfrie helt til jeg begynner å spørre dem ut. - Har du melkeallergi? - Kviser? - Fingre som dovner. Så de fleste har noen symtomer har de uten å være klar over det.

    Men på den andre siden tror jeg at det kanskjer er greit å ikke være for fokusert på sin egen sykdom.

    Trist å høre at du ikke har kommet deg etter svineinfluensaen.

    Jeg har funnet en bra medisin mot smertene i brystet og i tykktarmsområdet. I hvert fall fungerer det for meg. I korte trekk dreier det seg om øvelser, som løsner på spenningene inne i kroppen. Og de har vi mange av.
    Det hele er litt for omfattende til å ta det på nettet - men send meg en mail så kan jeg kontakte deg. Siden vi har mange av de samme symptomene tror jeg nok du kan ha god nytte av de.

    m

  6. #6
    Medlem siden
    Mar 2005
    Alder
    74
    Meldinger
    490

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    jo, jeg tror jo også at den dosen man synes er best, er et kompromis mellom hva slsgs symptomer man aksepterer, og ikke nødvedigvis den dosen som skaper den mest ideelle biometri.
    Dessuten mener jeg at det varierer. Jeg ble lei symptomer og endret dosen bare for å "velge" noen andre symptomer.
    Så kan behandlermiljøet beklage seg så mye de bare vil.

    Så er jeg også enig i at svaret på et spørsmål varierer med utrolig mye.
    Min gamle mor har også hypothyreose, men har så mye respekt for leger at hun svarer høflig at hun ikke har problemer når legen spør. Uansett.
    Det er jo en lege, og denne vet best......
    Noen jeg kjenner er så kognitivt svekket av en mangefull behandling og oppfølgning at de svarer ja uansett.
    De orker ikke si noe annet, det er for slitsomt.

    Så vet jeg ikke om jeg har hatt svineinfluensa, og det er vel eventuellt ettervirkningene som sliter nå. Legen sier det er intercostale smerter : http://www.fysioterapeuten.no/xp/pub...rtikler/218207
    Cataflame demper det noe, men jeg liker ikke å bruke dem.

    Min medisin er trening.
    Det er vondt i starten, men dempes mye mot slutten og i timene etter en tur.
    Er ikke så flink med avspenningesøvelser, synes ikke de har noen effekt - jeg tar heller siste kilometeren med diverse rist og strekk.
    • Hansen - tidligere n'Finn og Finn Lang (på Facebook) forlot forumet i 2010 på grunn av et kontrovers om jod.

  7. #7
    Medlem siden
    Mar 2010
    Sted
    Oppland
    Meldinger
    841

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Sitat Opprinnelig skrevet av Vår Vis post
    Vår oppmerksomhet er en helt annen. Og jeg tror det er viktig å ikke tolke alle avvik som et symptom,da blir man sprø. Det er normalt at det går litt opp og ned.
    Det tror jeg også Vår, og samtidig tror jeg at det er lettere å se på avvik som symptom når en er dårlig og driver å styrer med doseendringer og medisiner hit og dit. Det er jo det de fleste er og bedriver tiden med inne på forumet her.
    Jeg tror det viktigste av alt er å lære kroppen å kjenne, for dermed å bli mer sikre på hva som er hva. Når en er dårlig, er en i en voldsom "scanningsfase" av kroppens språk, og spesielt når en enten starter opp med medisiner eller regulerer på medisiner. Og det er etter min mening DA vi lærer mest om kroppens signaler. Dermed syns jeg at vi skal være MEGET oppmerksomme i slike perioder. Da er det nemlig MYE å lære.

    Jeanette
    Fikk diagnosen hypotyreose i 2007, etter en fødsel.
    "Du skal være tro." Andrè Bjerke.

  8. #8
    Medlem siden
    Dec 2008
    Meldinger
    77

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Interessant link, Finn.Høres ganske så fornuftig ut og stemmer med mine egne erfaringer. Hvis en god jobbetur fungerer for deg, så er jeg sikker på at det er rette metoden. Mye av det jeg driver med er også ren styrketrening og langt i fra avslappende. Men det funker; det knekker, plasker og knirker i hele meg når dritten slipper taket.

    Jeg er absolutt for at man skal lytte til sin egen kropp. Men alt med måte. Hvis man hele tiden kjenner etter noe som er galt, så finner man det helt sikkert. Da tror jeg det er mer avslappende for kropp og sinn og fokusere på hyggeligere ting. Og heller akseptere at man har noen symptomer. Og det er jo bare å se seg rundt, hvor mange kjenner dere som ikke har noe de sliter med?

    Men når man er syk, er det selvsagt umulig å tenke på noe annet. Dessverre.

  9. #9
    Medlem siden
    Dec 2008
    Sted
    alle lande
    Meldinger
    1,361

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Sitat Opprinnelig skrevet av Vår Vis post
    Jeg er absolutt for at man skal lytte til sin egen kropp. Men alt med måte. Hvis man hele tiden kjenner etter noe som er galt, så finner man det helt sikkert. Da tror jeg det er mer avslappende for kropp og sinn og fokusere på hyggeligere ting. Og heller akseptere at man har noen symptomer. Og det er jo bare å se seg rundt, hvor mange kjenner dere som ikke har noe de sliter med?
    Der er gode grunde til, at der ikke findes kategori "Mestring av sykdommen" her på forummet. Vi må henstille til, at såfremt der berettes om en succesfuld mestring af sygdommen, at formen "man" erstattes med "jeg".
    Hvis du har noen spørsmål knyttet til bruk av vårt forum - les OSS/FAQ.

  10. #10
    Medlem siden
    Dec 2008
    Meldinger
    77

    Standard Sv: Litt optimisme og lærdom

    Det var ikke meningen å støte noen. Jeg har ikke noe problem med å endre man til jeg.

    Da jeg var på det sykeste, var det ikke noe annet jeg hadde overskudd til å tenke på. I en periode da jeg var på det dårligste, var kroppen min største fiende. Jeg tolket alle symptomene, leste meg gul og blå på nettet - og fryktet at jeg hadde fått den ene nye sykdommen etter den andre. Og det gjorde ikke min helsetilstand bedre.

    Det beste rådet jeg da fikk var fra ei dame som har hatt hasimotos i flere år.

    - Jeg bruker å tenke at det er bare hasimotosen, hvis det er noe rart som skjer, sa hun.

    Da jeg spurte om hun ikke fryktet at det kunne være noe annet, skjønte hun ikke spørsmålet.


    Nå er jeg så heldig at jeg har blitt mye bedre, dog ikke frisk. For det blir jeg aldri. Det må jeg leve med, og derfor mener jeg også at mestring av en kronisk sykdom er et viktig tema. Og jeg opplever at min hverdag blir bedre hvis jeg av og til greier å ta ett fugleperspektiv. Jeg har ett bedre liv, hvis jeg klarer å ha et mer avslapped forhold til mine vondter. Og hvis noen blir støtt av det, så beklager jeg. Det betyr ikke at jeg ikke lytter til kroppen min. Det gjør jeg hver dag og hver natt.

Side 1 av 2 12 Siste

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn