Finnes det objektive databaser for helseinformasjon?

Med tillatelse fra Dag Viljen Poleszynski
www.vof.no

Helsestoff er populært i alle medier, men dessverre florerer det av feil og misforståelser. Journalister flest har ikke tid til å lese originale forskningsartikler og konsulterer derfor fagfolk om medisinske spørsmål. De fleste av dem holder seg oppdatert ved å lese noen vitenskapelige tidsskrifter foruten å søke på den amerikanske databasen Medline. Mange tror at all relevant medisinsk kunnskap finnes der, men det gjør det ikke. Årsaken er at flere fagtidsskrifter blir utestengt av komiteen som vurderer hvem som får være med.

De siste tjue årene har endret forholdet mellom lege og pasient drastisk fordi pasienter nå kan skaffe seg opplysninger som tidligere var utilgjengelige om sin egen sykdom via internett. Mange bistår legen i å finne en korrekt diagnose og kur, men enkelte leger synes det er litt plagsomt hvis pasienten vet for mye eller er være feilinformert fordi de bruker kilder som ikke er kvalitetssikret. Noen – slik som f.eks. professor i sosialmedisin Per Fugelli – hevder at statlige organer er best egnet til å drive objektiv kildegransking og nøytrale utredninger til beste for vår helse.

De som skriver offentlige utredninger eller forskningsartikler, leter ofte etter publiserte studier på den medisinske databasen Medline for å bli faglig oppdatert. Slike databaser har imidlertid en stor svakhet: Medline utelukker flere vitenskapelige tidskrifter som publiserer erfaringer fra terapeuter og andre som ikke er blitt publisert eller godtatt kjente tidsskrifter som f.eks. New England Journal of Medicine, The Lancet eller Journal of the American Medical Association. Mange viktige artikler ender opp i tidsskrifter som ikke er listet på Medline.

Hva er Medline?
Medline inkluderer en såkalt søkemotor som kalles Pubmed og har base i USA. En søkemotor er et redskap man kan logge seg inn på for å finne artikler, bøker eller tidsskrifter. Pubmed er opprettet av verdens største medisinske bibliotek, USAs medisinske nasjonalbiblioteket National Library of Medicine (NLM), og USAs nasjonale helseinstitutter National Institutes of Health (NIH).

Alle kan få adgang til databasen via en nettsøker som f.eks. Outlook. Hvis man i søkefeltet skriver www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?DB=pubmed, får man opp hovedsiden til tjenesten. Her kan man lete etter artikler ordnet etter forfatternavn eller finne fram til aktuelle tidsskrifter og laste ned referanser til egen maskin hvis man har et indekseringsprogram. Pubmed blir stadig oppdatert med nye artikler og er finansiert av USAs regjering. Databasen inneholder sammendrag av artikler og mange gratisartikler i trykkformat (pdf). Den har også lenker (viderekoblinger) til tidsskrifter hvor man kan laste ned fritt, kjøpe eller bestille artikler.

Ikke alt som glimrer…
Staben ved nasjonalbiblioteket NLM har indeksert på Medline bibliografiske sitater og sammendrag fra mer enn 4800 biomedisinske tidsskrifter og mer enn 12 millioner kilder fra midten av 1960-tallet. I tillegg har de inkludert artikler på en database som kalles Old Medline, som inneholder ytterligere to millioner tidsskrifter fra perioden 1950-65.

Det høres unektelig fantastisk ut å ha tilgang til så mye informasjon, men ikke alt som listes, har vitenskapelig interesse. For en del artikler foreligger kun overskrifter, for andre sammendrag, og i en del tilfeller må man betale både $10 og $20 for å få utskrift. Særlig for legfolk og journalister er det et problem at databasen inkluderer artikler som ikke er kvalitetskontrollert av fagpersoner. Et enda større problem er at det finnes mye som har vitenskapelig interesse, men som ikke er inkludert i databasen.

Det var Andrew W. Saul, PhD, medredaktør i Journal of Orthomolecular Medicine, som kom med disse påstandene på en forelesning om ortomolekylær medisin i Vancouver tidligere i år (se M&H 6/2006). Han gjennomgikk bakgrunnen til tidsskriftet ”sitt” og beklaget sterkt at det ikke er inkludert i den store søkemotoren Medline. For å illustrere at Medline inneholder flere tidsskrifter av liten vitenskapelig interesse, nevnte han at et søk på basen ga følgende treff:
  • 1475 for Time Magazine
  • 1338 for Newsweek

Ingen av disse tidsskriftene bringer vitenskapelig originallitteratur, og artiklene er heller ikke kontrollerte for vitenskapelig holdbarhet. Mange legfolk er neppe klar over dette.

Blant tidsskrifter som ikke er indeksert på Medline, var Saul særlig opptatt av sitt eget tidsskrift, som utkommer kvartalsvis og har en redaksjonskomité bestående av forskere og klinikere med høy vitenskapelig kompetanse. Tidsskriftet ble opprettet for 39 år siden og het da Journal of Schizophrenia. I 1972 ble navnet endret til Journal of Orthomolecular Psychiatry og i 1986 til sitt nåværende navn. Navneskiftet begrunnet den kjente psykiateren, redaktør Abram Hoffer (se M&H 2/06), med at det bedre gjenspeilet ”den økende interessen blant leger … og det faktum at psykiatere fortsatt er totalt uinteressert i å ha noe som helst å gjøre med ernæring og mentalt helse”. Han la til at tidsskriftet ”inneholder artikler av alle pionerene innen ortomolekylær medisin og [dermed] representerer … en unik kilde til … studier som danner basis for den økende veksten innenfor ernæringsmedisin”.

Blant forfatterne i Journal of Orthomolecular Medicine kan nevnes høyt kvalifiserte forskere og klinikere som Humphry Osmond, Emanuel Cheraskin, Alan Cott, David Horrobin, Hugh Riordan, Carl C. Pfeiffer (22 artikler 1974-88), Linus Pauling (ni artikler 1970-92). Tidsskriftet har totalt publisert mer enn 400 artikler om schizofreni og andre mentale lidelser. Det var først ute med å rapportere om ortomolekylær behandling av AIDS, alkoholisme, allergier og autisme, hårmineralanalyse (i 1974), candidiasis (i 1978), kvikksølvforgiftning fra amalgam (i 1982) og kronisk tretthetssyndrom (i 1988).

Redaksjonen søkte om å bli inkludert i Medline fra starten, men er hele tida blitt avvist av komiteen som bestemmer utvalget av litteratur. Ingen av komiteens 15 deltakerne har erfaring med ortomolekylær medisin. De bruker en rangeringsskala fra null til fem for å bedømme kvaliteten på tidsskrifter som inkluderes, med fem som høyeste vitenskapelige kvalitet. Ifølge den dr. i biofysikk Steve Hickey, som har undersøkt hvilke kriterier komiteen bruker for å vurdere artikler, har det ikke vært mulig å få klare svare. Etter hans oppfatning er skårene derfor basert på subjektive oppfatninger.

Både i februar 1989 og i 1993 fikk Abram Hoffer og Andres Sauls tidsskrift en skåre på null komma null (!) - i 2000 steg skåren til 1,5 for så å falle til en i 2002 og øke til to i 2004. For å bli akseptert kreves en skåre på 4 eller bedre.

Skriv til Medline!
Saul oppfordret til å øve press på Medlines bedømmelseskomité til å inkludere Journal of Orthomolecular Medicine og andre tidsskrifter som heller ikke er listet, slik som f.eks. britiske Journal of Natural & Environmental Medicine. Dette utkom første gang i 1990 og inneholder forskningsresultater og oversiktsartikler innen ernæringsmedisin. Et annet viktig tidsskrift som er utelatt, er Fluoride, som har publisert forskningsartikler om virkningene av fluorider på menneskers og dyrs helse og miljø helt siden 1968. Heller ikke Nutrition eller Journal of the American Physicians and Surgeons er inkludert – sistnevnte fikk tre poeng (et for lite til å bli kvalifisert). Derimot er populærvitenskapelige ukeblader som f.eks. Business Week, Reader’s Digest (Det Beste), Time Magazine, Newsweek og Consumer Reports å finne på Medline, men ikke f.eks. Der Spiegel. Det syne derfor klart at utvalgskriteriene ikke er basert på objektive krav til vitenskapelighet, men på subjektive preferanser.

Fordi Medline er en så sentral database, er det viktig at den inkluderer alle tidsskrifter og ikke ekskluderer noen av politiske eller andre årsaker. Det faktum at komiteen som velger tidsskrifter som inkluderes, gjør det mulig å påvirke utvalget. De som har forslag om tidsskrifter som de mener bør inkluderes, kan skrive til

MEDLINE Executive Editor: Sheldon Kotzin
Chief, Bibliographics Services Division
Bldg. 38A, Rm. 4N419
8600 Rochville Pike
Bethesda, MD 20894, USA

E-postadresse: kotzins@mail.nlm.nih.gov
Ansatte ved NLM er listet på www.nlm.hih.gov/lo/staff_directory.html

De som sender brev eller e-post, anmodes om å sende kopi til Andrew W. Saul på drsaul@doctoryourself.com, jf. hjemmesiden www.doctoryourself.com. Her finnes et utall av artikler og lenker til andre databaser, inkludert til Journal of Orthomolecular Medicine www.orthomed.org/jom/jomlist.htm. Herfra kan man fritt hente alle artikler som er publisert i årene 1997-2001.

Dag Viljen Poleszynski
www.vof.no