Hashimoto- kirurgisk sykdom?

[Lisbeth]

Hei Perlemor

Går for tiden på et kurs som heter Læring og Mestring av Lavt stoffskifte. Der fortalte en ung dame at han hadde operert bort skjoldbruskkjertelen og gikk naturligvis på Levaxin og at hun følte seg veldig bra. Jeg tenkte umiddelbart at det vil jeg også gjøre, bli kvitt faenskapen!! Kan jeg insistere på å bli operert? Og vil livet bli letter å leve etterpå???

Det blir litt snodig for meg å høre at du går på dette kurset når du ikke engang har fått den hjelpen du skal ha til den fysiske sykdommen din.

Nei, nei, nei, ikke tenk på å operere kjertelen. Du, i likhet med meg, er ikke noen unghoppe lenger Bruk kreftene dine til å finne riktig medisindose til stoffskiftet ditt. En operasjon krever mye av deg. Du har ingen garanti for at det blir lett å medisinere deg etterpå. Hvorfor skulle det forresten bli lettere? Da må i så fall årsaken til at du reagerte på Armour være at kjertelen er der den er. Og det er vel ikke riktig?

Et annet problem med å operere bort kjertelen er at biskjoldbruskkjertlene er forbundet fysisk med skjoldbruskkjertelen. Jeg har dessverre ikke så klokketro på norske kirurger at det er garantert at du får beholde dem. Det er en ørliten sjanse for at du kan pådra deg et ekstra problem.

Hej Perlemor
Men man kan bruge godt med stofskiftemedicin (hvorfor ikke Armour skulle være ok ved jeg ikke - jeg tror, de siger sådan til dig, fordi de er bange for, du har fået for meget; der er meget angst for thyroid rundt omkring. Ikke lytte for meget til den, vil jeg sige ... Hvis du ikke har fået medicin tidligere (?) skyldes din reaktion måske bare, at dit t3 er steget meget i forhold til, hvad du har været vant til. Det vil jeg da tro. Måske skal du bare gå langsommere frem?)

Prøv også at læse om antistoffer andre steder på forummet.

Nielsigne

Jeg er hjertens enig med deg, Nielsigne

Jeg tror du, Perlemor, gikk for raskt frem. Nå vet ikke jeg hvor lenge kroppen din har gått uten nok hormoner, men den trenger tid til å omstille seg og nyte godt av Armouren. Ta tiden til hjelp. Binyrene må også få tid til å henge med på medisineringen.

Jeg håper du finner ut av dette, Perlemor Og jeg håper du gir Armouren en ny sjanse. Naturlige hormoner er etter min mening det eneste saliggjørende for lavt stoffskifte.

Ha en fin dag alle sammen

[Nielsigne]

Ja, den glemte jeg helt at kommentere på ... "Læring og Mestring av Lavt stoffskifte." Det lyder som noget fis. Skal man gå på kursus i noget, der kunne bruges, var det vel mestring af stress ... Men man skal da ALDRIG gå med til at den psykiske mestring kommer før den fysiske, når det nu en gang er den fysiske, der har startet plagerne. Det må man først og fremmest ha hjælp til. Jeg har selv gået syg længe inden det blev opdaget og har haft mange plager med smerter og alt mulig andet, og det er da kun den rigtige medicin i de rigtige mængder, der kan behandle det. Er det der kursus mon noget, nogen har fundet på, fordi de gerne ville lave noget for sådan lidt for ... følsomme mennesker, læs hypokondere? Man ser det af og til, hvor tsh'en ikke er lav nok ... så kaldes man "subklinisk" og er ikke ordentlig syg.

Nielsigne

[Anisa]

Går for tiden på et kurs som heter Læring og Mestring av Lavt stoffskifte. Der fortalte en ung dame at han hadde operert bort skjoldbruskkjertelen og gikk naturligvis på Levaxin og at hun følte seg veldig bra. Jeg tenkte umiddelbart at det vil jeg også gjøre, bli kvitt faenskapen!! Kan jeg insistere på å bli operert? Og vil livet bli letter å leve etterpå???

Denne "ung dame" har livet for sig. Denne unge dame vil jeg gerne snakke med om 15-20 år. Hun har også andre (unge) hormonkirtler, som kompenserer for den bortopererede skjoldbruskkirtel. I bedste fald har hun til overgansalderen, hvor behandlings og efterbehandligseffekten kommer (i den grad) på en prøve. At dømme efter beretninger fra ældre behandlede med Levaxin i mange år - bryder helbredet sammen senest når overgansalderen er på sit højeste. Da får de alle besked på, at de skal ikke pive og at det "bare" er alderen som trykker, og de skal end ikke drømme om hverken at forandre deres medicindose eller - Gud forbyde - skifte Levaxin / Eltroxin ud med "noget andet". De eneste jeg kender af "menopause-tøser" med lavt stofskifte, der har genvundet livet trods alderen, er dem som formåede at skaffe sig medicinskifte til Thyroid.

Lyt til Nielsigne og Listbeth, Perlemor. Selv om du lige nu ikke kan forestille dig at det kan blive ret meget værre, kan jeg love for at det kan det.

Begynd stille og rolig på Armour igen som lægen har foreskrevet.

Lad gå et par uger mellem hver øgning, og gå en smule tilbage i dose dagen efter du evt. har oplevet ubehag.

Kom så tilbage til dosen dagen efter igen og se hvad der sker.

På et tidspunkt når du op på en dose, der er rette for dig.

Sådan har lægerne fundet frem til rette medicindoser for deres patienter i gamle dage. Og det har fungeret.

Tag altid hele dosen til sengetid, uanset om det måske forstyrrer din nattesøvn i den første tid.

Bare fortsæt og lad tiden arbejde for dig, uanset at det vil føles som om det går for langsomt.

Man kan ikke forcere hormoner og i forhold til årene med hormonmangel, må du give kroppen tid nok til en omstilling.

Jeg kan godt se, at når man er 72 år (eller 61 som jeg), kan det føles at det haster med at indhente det gode liv, som sygdommen har taget fra een gennem så mange år.

Men effekten af at haste behandlingen igennem bliver ganske modsat og i stedet for at se frem til at leve, kan man begynde at frygte dagen som kommer.

Held og lykke.

[gevega]

Hei. Har lest mye her på forumet det siste året, men dette er første gang jeg forsøker å poste.
Lurer på om det er noen av dere som har kjennskap til det arbeidet som dr. Ivar Guldvog holder på med, eller om det er noen her som har fått sin skjoldbruskkjertel fjerna av han, for å bli kvitt antistoffet?
Eg har fått time hos dr. Guldvog for å få vurdert om kirurgi kan hjelpe på mine symptomer, men er litt skeptisk da eg leser her at det kan være et risikabelt inngrep.
Da eg søkte på I.Guldvog så fant eg to vitenskapelige forhandlingene som eg syntest var svært intressante.
Er svært dårlig på data så eg klarte ikke å kopiere de inn, men legger ved en link. Side 6 og 7.

http://www.brataas.no/hostmotet/Abstrakt-210-226.pdf

Vet ikke om dere fant den artikkelen eg forsøkte å linke til så eg prøver å kopiere den en gang til.

KIRURGISK BEHANDLING AV HASHIMOTOS THYREOIDITT. EFFEKT PÅ ANTISTOFFER OG KLINISKE SYMPTOMER.
Guldvog I, Podhorny N, Fjære HT, Svindland O
Kirurgisk og Medisinsk avdeling, Sykehuset Telemark

Bakgrunn: Hashimoto er en multifaktoriell sykdom og oppstår som resultat av et komplekst samspill mellom genetiske og miljømessige faktorer såsom infeksjoner, røyking, stress, jod, selen, stråling, forurensing og post-partum-faktorer. Genetikken dominerer og viser polymorfisme i tallrike gener som igjen disponerer for autoimmunitet. HLA-DR alleler og gener som koder for CTLA-4 og IL2 samspiller med eksempelvis andre autoimmune faktorer og trigger genetisk disponerte individer.

Thyroxin-substitusjon eliminerer ikke alle symptomer ved Hashimoto. Sprsielt alvorlig tretthet, smerter og stivhet i muskulatur og ledd synes å være assosiert med økede titre av antistoffer, spesielt anti-TPO. I en pilot-studie gikk antistoffene såsom anti-TPO, anti-Thyreoglobulin og TRAS drastisk ned når det ble utført en komplett total thyreoidectomi.

Pasienter og metoder: Hos136 konsekutive Hashimoto-pasienter som ble operert i tidsrommet fra 01.01.04-30.06.09 ble antistoffene målt preoperativt og 3,6,9,12,18,24 og 36 måneder etter det kirurgiske inngrepet. Pasientene var fordelt i to grupper : Gruppe 1 (N=36) inneholdt pasienter der tumor-problematikk var operasjonsindikasjonen men som samtidig hadde forhøyet antistoff-titer og Hashimoto-histologi.

Gruppe 2 (N=100) er rene Hashimotopasienter med høye antistoff-titre, typiske symptomer og behov for thyroxin-substitusjon. Symptomene ble kvantifisert ved telefon-intervju der pasientene ble bedt om på en VAS-skala fra 1-5 å angi endringen i symptomene og også hvor sterkt de ville anbefale inngrepet overfor andre med samme sykdom.

Resultater: Alle så nær som 4, fikk sine antistoffer eliminert eller redusert med over 50% i løpet av oppfølgingstiden. Alle med antistoff-fall hadde symptomlindring fra 3-5 på VASskalaen og alle med antisoff-fall ville anbefale inngrepet (VAS 4-5) til andre med Hashimoto.

Det var få komplikasjoner, 4 hypocalcemier med substitusjonsbehov etter 4 måneder 4/136 = 2,9% og påvirket recurrens hos 6/272 = 2,1% nerves at risk (samtlige pasienter undersøkt av nøytral ØNH-lege ca 4 måneder etter kirurgi).

Konklusjon: Resultatene styrker hypotesen om at Hashimoto er en kirurgisk lidelse. Det finnes intet behandlingsalternativ som kan gjøre noe med antistoffene. Vi har nå utarbeidet en protokoll for randomisering mellom umiddelbar operasjon og forsinket operasjon etter 1 år. Dette vil kunne bevise årsakssammenhengen mellom antistoffer og symptomene ved Hashimoto.

Etter som eg forstår så anbefaler 96 av disse 100 dette ingrepet til andre med Hashimoto og da mener eg at det er noe å vurdere.

Hmm Blir litt opprørt når jeg leser dette. Jeg ble operert i det tidrommet som han beskriver, da kun med antistoffer. Og han sa jeg ville bli helt frisk, hadde da vært syk i 9 år. Det som opprører meg er at han uten at jeg har samtykket har tatt meg med i et forskningsprosjekt. Nå 4 år etter sliter jeg med veldig lavt stoffskifte, dårlig og kraftløs stemme og en form som er helt på bånn. Han ser lett på dette og sier at dette må være noe annet. arghhh. Noen andre her som har opplevd det samme?

[Anisa]

Hmm Blir litt opprørt når jeg leser dette. Jeg ble operert i det tidrommet som han beskriver, da kun med antistoffer. Og han sa jeg ville bli helt frisk, hadde da vært syk i 9 år. Det som opprører meg er at han uten at jeg har samtykket har tatt meg med i et forskningsprosjekt. Nå 4 år etter sliter jeg med veldig lavt stoffskifte, dårlig og kraftløs stemme og en form som er helt på bånn. Han ser lett på dette og sier at dette må være noe annet. arghhh. Noen andre her som har opplevd det samme?

Jeg kan sørme godt forstå dig, Gevega.

Jeg mener, at hr. Guldvog burde selv forestå med et godt eksempel og lade sin egen kirtel fjerne, siden den er jo ingen større nytte til alligevel (eftersom de jo - med så let hånd - i flæng fjerner skjoldbruskkirtler på folk).

Desværre ved patienterne kun sjældent, at det meste af den nordiske "forskning", er blot forskning i noget, der ude i verden allerede har været udforsket, og resultaterne har allerede vist sig at være ringe, i hvert fald i tilfælde af Hashimoto's vs operation. Jeg har skrevet til Jørn (som startet denne tråd) allerede for 3 år siden følgende:

Beslutningen er din, men det ville ikke skade hvis baggrunden for den var noget mere omfattende, end en relativt begrænset undersøgelse i et relativt begrænset geografisk område.

Har du set en artikel fra 1981: Surgical intervention in chronic (Hashimoto's) thyroiditis af Colin G. Thomas og Robert G. Rutledge The University of North Carolina at Chapel Hill School of Medicine, The UNC Department of Surgery.

Denne paper opsummerer erfaringer fra en lidt længere periode, end i Telemark. 105 år, for at være helt nøjagtig: Experience with 260 thyroidectomies at the North Carolina Memorial Hospital performed between 1875 and 1980 for a dominant thyroid mass was reviewed to determine the reliability of criteria for diagnosis and the indications for surgical treatment.

Den ene af forfattere - Robert G. Rutledge kan fortsat kontaktes, selv om han nu arbejder i Canada.

Artiklen er tilgængelig i full tekst og vær obs på side 776 (Discussion), der ikke er opstillet sammen med de første sider 769-775.

Antistof-vinklen var nok ikke så eksponeret i 1981 som den er nu, men ellers kan man få en hel del andre informationer, uundværlige under alle omstændigheder, da du er jo i fuld gang med at hoppe fra asken til ilden.

Men flertallet af nordiske patienter, nøjagtig som deres læger - skal opfinde hjulet forfra igen og igen, og hellere sætter deres lid til den skandinaviske forskning, uanset hvor fejlslåen den viser sig at være. Jørn har ikke opdateret sin tråd, så jeg ved hverken om han blev opereret for Hashimoto's eller, i så fald, om operationen har helbredt ham, men jeg tillader mig at tvivle.