Side 1 av 3 123 Siste
Viser søkeresultater 1 til 10 av 27
  1. #1
    Medlem siden
    Feb 2011
    Sted
    Nord Trøndelag
    Alder
    43
    Meldinger
    25

    Standard Beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg...

    Jeg er helt fersk her - registrerte meg i dag. Jeg har allerede lært masse de siste dagene ved å lese her inne. Endelig har jeg funnet en plass jeg kan spørre, tømme frustrasjoner, finne svar, møte forståelse... så jeg tenkte, jeg starter like godt med å åpne meg en liten dagbok. Kanskje noen kan komme med noen gode råd til meg allerede? ;)

    Jeg begynte med symptomer høsten 2008, da jeg startet siste året på sykepleien. Tom for energi, sliten og trøtt, økt søvnbehov, veldig nedstemt, frøs og hutret stadig, konsentrasjonsvansker, hukommelsesproblematikk, humørsvingninger og temperament - alt som passer perfekt når man går på universitet og har to "små" gutter hjemme. Heldigvis har jeg en lege som tar meg på alvor, selv om det viser seg at kunnskapene rundt stoffskifteproblematikk er heller manglende (men det er visst ingen unormal oppdagelse, har jeg skjønt ;)). Så jeg ble medisinert med antidepressiva, tok CT av hodet (hadde MYE spenningshodepine), tok spirometri (lungekapasitetstest) og røntgen av lungene (hostet mye over en lang periode), og blodprøver i hauger og lass rett før jul. Blodprøver et par uker utpå nyåret bekreftet de forrige blodprøvene, jeg fikk beskjed om at jeg hadde begynnende lavt stoffskifte! "Begynnende?", tenkte jeg... UL i april -09 viste ingen forandringer på skjoldbruskkjertelen, og etter en samtale med endokrinolog, fikk jeg beskjed om å starte på Levaxin. Dette året var utfordrende på mange måter - jeg skal ikke gå i detaljer, men i tillegg til hus under oppussing, 3. året på sykepleiestudiet, 2 barn (på da henholdsvis rundt 3 og 4 år) og ikke minst symptomene på stoffskifteproblematikken, mistet jeg min mormor i januar, jeg mistet min mor i mars (etter ett års kreftsykdom, som jeg tok "hovedansvaret" for oppfølging, siden man er både eneste datter OG sykepleierstudent ), og hadde et par-tre andre alvorlige familiære "kriser" av større og mindre grad utpå våren/forsommeren.

    Vel medisinert gikk energi og symptomer litt opp og ned, og jeg ble sykmeldt i 3 uker utpå høsten. Jeg husker ikke hvordan økningene i Levaxin ble gjennomført (den hukommelsen altså... ), men jeg endte opp på 100 mcg daglig. Dette sto jeg på en stund, før jeg på blodprøver høsten 2010 (oktober?) plutselig hadde Fritt T4 på 13,?. Jeg merket jo at jeg var tom for energi, og det føles jo "godt" å få bekreftet at det man kjenner på kroppen er "riktig" liksom. Jeg hadde ikke lest noe om lavt stoffskifte egentlig, og naivt nok stolte jeg på legens vurderinger. Han økte meg 300 mcg/uke (altså, fra 700 mcg til 1000 mcg pr uke), som ble fordelt på 200/100/200/100/200/100/100... Etter kort tid økte alt, og jeg hadde et par uker der jeg virkelig følte meg fin. Blodprøvene viste FrittT4 på 23,? og legen mente vi kunne avvente litt, for tidligere har jeg da sunket litt til der jeg er god - rundt 20/21 - etter relativt kort tid. Men når jeg kjente jeg ble energiløs og tom ganske raskt, tok jeg nye prøver, som viste FrittT4 på 27,?. Legen fikk, etter min mening, en slags form for "panikk" og ba meg ta bort det vi økte sist, så jeg gikk tilbake til 100 mcg/dag. Neste måling, ca 3 uker senere, viste FrittT4 på 20,5, og jeg var fornøyd. Så et par uker etterpå er jeg sliten og tom igjen, men kan ikke få målt stoffskiftet, fordi jeg blir syk - skikkelig bihulebetennelse og antibiotikabehandling. Såh, på fredag i forrige uke, endelig frisk fra bihulebetennelsen, tok jeg nye målinger. Svarene fikk jeg pr telefon i dag: FrittT4 på 18,0 og TSH på 3,0. Målingene på TSH fra tidligere husker jeg ikke, derfor er de ikke nevnt, men jeg har lagt mye lavere, fra godt under 1,0 og opp til rundt 1,0.

    Legen var ikke på kontoret i dag, men jeg skal ringe tilbake i morgen ang hva vi skal gjøre videre. Jeg har lest litt de siste dagene, som sagt, og har jo funnet ut at jeg må selv sette meg inn i hva dette med lavt stoffskifte går ut på. Jeg kjenner det jo på kroppen, men jeg kjenner jeg trenger å endre på masse - kosthold, aktivitet (etterhvert) og medisineringen. Noen kloke hoder som har noen tanker om hva jeg bør angripe først? Og hvordan? Still gjerne spørsmål, for nå bare ramla jeg ut alt jeg tenkte uten å sette det veldig systematisk opp.

  2. #2
    Medlem siden
    Jun 2010
    Sted
    Indre Troms
    Alder
    48
    Meldinger
    2,401

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Hei kollega
    Du må få målt FT3. Det virker som du omdanner fra T4 til T3, deretter synker FT4 igjen og du bare forbruker FT4 fordi dosen din ikke er høy nok enda. Håper du skjønte det. Det aktive hormonet i kroppen er T3, du spiser T4 (levaxin). T4 omdannes til T3 i kroppen.

    Nå vet ikke jeg om du har en pågående kjertelbetennelse for du sier ikke noe om hva som har forårsaket ditt lave stoffskifte. Men uansett så vil inntak av hormon føre til redusert TSH som igjen vil føre til redusert egenproduksjon. Har du kjertelbetennelse (Hashimotos) vil kjertelen bli gradvis atrofisk pga antistoff angrep. Under denne prosessen er det vanskelig å finne en ideell dose. Typisk tegn på at du enda ikke er optimalt dosert er som du selv beskriver her en bedring etter doseøkning, for deretter å bli verre igjen. Det betyr at du fortsatt skal opp i dose.

    Binyrene dine skulle vært sjekket før du startet behandling med levaxin (står på pakningsvedlegget). Det ble antagelig heller ikke gjort (sjelden det gjøres)

    Det du kanskje ikke er informert om er at det finnes flere typer stoffskiftebehandling. Får man ikke optimal effekt av levaxin, kan man få tilskudd av T3 (liothyronin) og får man ikke optimal effekt av det kan man prøve skjoldbruskkjertel av svin (på negativlisten til legemidelverket). Dette får du i form av Armour, Erfa, Thyroid-s med flere.

  3. #3
    Medlem siden
    Feb 2011
    Sted
    Nord Trøndelag
    Alder
    43
    Meldinger
    25

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Takk for svar!

    T3 tror jeg aldri har vært sjekka. Du skjønner, jeg har liksom ikke helt skjønt at jeg bør følge dette opp selv, før nå siste tiden, så jeg har ikke helt oversikten over detaljene rundt målingene. Legen og sekretærene (som jeg oftest får resultatene av) virker som de tar lett på dette, og jeg har vel blitt litt påvirket og trodd at dette var no big deal, altså kun å ta en pille så skulle alt bli bra igjen...

    Hva som er årsaken til at jeg fikk lavt stoffskifte aner jeg ikke - jeg har hørt at vi har lavt stoffskifte i familien, men det jeg kjenner til, så er det et stykke ut (dvs søsken av min bestemor + kusine til min far). Jeg fikk også inntrykk av at hvis man var genetisk disponert for å få lavt stoffskifte, kunne en sånn presset periode som jeg var gjennom utløse det lave stoffskiftet. (Sorry dårlige formuleringer, jeg er i starten på å prøve å forstå dette!) Det ble målt anti-TPO som jeg fikk beskjed om var ganske høye, men jeg husker ikke akkurat hvor høye (det forekommer meg at det var noe med 700, men det er VELDIG fritt etter hukommelsen! ).

    Binyrene har, etter det jeg har fått med meg, ikke blitt sjekka. Regner ikke med det gjøres via blodprøver...?

    Jeg har ikke fått informasjon om alternative behandlingsmåter, nei, men må innrømme at skjoldbruskkjertel av svin sånn umiddelbart ikke høres ut som noe jeg har lyst til å prøve.....

  4. #4
    Medlem siden
    Jun 2010
    Sted
    Indre Troms
    Alder
    48
    Meldinger
    2,401

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Som sykepleier vet du at du som pasient har rett til å få presentert behandlingsalternativene når du har fått en diagnose. Det er synd å nok engang få bekreftet at dette ikke er gjort. Binyrene kan sjekkes gjennom blod, spytt eller urin. Spytt og urin er de beste testmetodene da de kontollerer de frie hormonene, akkurat som FT4 kontra T4. Og etter 20år som stoffskifte syk er skjolbruskkjertel av svin det beste påfunnet jeg har hatt. Symptomer jeg levde med i 20 år er borte. Du vet vel at flere typer insulin også kommer fra gris? Ikke så farlig som det blir fremstilt som.

  5. #5
    Medlem siden
    Feb 2011
    Sted
    Nord Trøndelag
    Alder
    43
    Meldinger
    25

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Sitat Opprinnelig skrevet av Blondie Vis post
    Som sykepleier vet du at du som pasient har rett til å få presentert behandlingsalternativene når du har fått en diagnose. Det er synd å nok engang få bekreftet at dette ikke er gjort. Binyrene kan sjekkes gjennom blod, spytt eller urin. Spytt og urin er de beste testmetodene da de kontollerer de frie hormonene, akkurat som FT4 kontra T4. Og etter 20år som stoffskifte syk er skjolbruskkjertel av svin det beste påfunnet jeg har hatt. Symptomer jeg levde med i 20 år er borte. Du vet vel at flere typer insulin også kommer fra gris? Ikke så farlig som det blir fremstilt som.
    Neida, det var egentlig litt tøysete ment!
    Det er rart det der med å være sykepleier - man er innmari god til å ta vare på andre (normalt sett), men det å sørge for egne rettigheter og å ta vare på seg selv, det er vanskelig!
    Legen skal ringe meg etterpå, og kommer sikkert til å be meg øke medisineringen med x mcg. Jeg er usikker på hvor mye jeg bør øke, men forrige øknings målinger viste jo ihvertfall at det var for mye på en gang (leste et sted at det ble anbefalt å ikke øke mer enn 10 % av gangen), så jeg skal diskutere dette litt med han. Jeg skal også nevne at jeg er blitt anbefalt å sjekke T3 og binyrene.

  6. #6
    Medlem siden
    Feb 2011
    Sted
    Nord Trøndelag
    Alder
    43
    Meldinger
    25

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Hmm, sitter og leser litt, og begynner å lure på flere ting.

    Jeg har tidligere slitt mye med skulder/nakke/rygg-vondt (muskulært) som har ført til spenningshodepine 3-4 dager i uka. I 2009 gikk jeg til fysioterapeut nesten 2 ganger i uka i snitt! I 2010 har jeg ikke hatt bruk for fysioterapeut, faktisk. Jeg har ikke satt dette i sammenheng med stoffskiftet i det hele tatt, men ser flere nevner dette. Det kan jo kanskje henge sammen med at jeg fikk medisiner i 2009? At jeg ikke har slitt med hodepine og muskelsmerter på samme måten? Og det har kommet litt tilbake siste månedene, når stoffskifteprøvene har flydd opp og ned... hmm....

    Jeg har også lagt på meg 6-7 kg siden jeg stabiliserte meg etter siste svangerskap, og har egentlig bare tenkt at det vel var alderen. Men de har lagt seg hovedsaklig på magen/hoftene, og jeg føler meg pløsete. Jeg har også lagt merke til at jeg føler meg litt småpløsete i ansiktet, men det har jeg tenkt var bare meg som følte det, for ingen har kommentert det - ikke min kjære engang. Hmm...
    Sist endret av Solsikke; 09-02-11 kl 09:37 Begrunnelse: Måtte føye til for egen oversikt...

  7. #7
    Medlem siden
    May 2009
    Sted
    Nord-Norge
    Alder
    41
    Meldinger
    498

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

    Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

    De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).
    Sist endret av helgemann; 09-02-11 kl 10:44 Begrunnelse: Glemte et par ting...

  8. #8
    Medlem siden
    Feb 2011
    Sted
    Nord Trøndelag
    Alder
    43
    Meldinger
    25

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Sitat Opprinnelig skrevet av helgemann Vis post
    Jeg tror nok at din partner, som alle andre menn, ikke vil kommentere sin utvalgtes endringer, pga redsel for å såre, eller pga redsel for å missoppfattes. Men også pga kjærlighet til sin neste, så aksepterer man hennes/hans forandringer.

    Jeg tror nok at når du får stabilisert stoffskifte ditt, vil du nok få det bedre, og kanskje oppleve både vektnedgang, og at veskeansamlingen blir mindre. Mange får det bedre med levaxin, andre må ha liothyrin i tillegg, atter andre igjen, må ha ren naturmedisin (hormon fra dyr), i stedet for levaxin som er syntetisk framstilt. Ser at det er nevnt ovenfor.

    De fleste leger mener at stoffskifte er enkelt å behandle, det er bare å spise en tablett, og så går alt så bra. Legene vil jo heller, de fleste, aldri opplyse at stoffskifte må følges nøye opp. Så da går det fleste rundt, og tror at de er "frisk". Og kan kanskje ikke skjønne hvorfor de ikke blir mindre deprimerte og raskere til bens. Og da får man jo som regel antidepresjons medisin, og resept på Trim og Tråkk for å komme i bedre form (det er faktisk sant, jeg fikk det....).
    Takk for svar!
    Kan være min kjære ikke vil kommentere, men jeg tror helt ærlig han ikke tenker så mye over det...

    Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret...

    Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg...

  9. #9
    Medlem siden
    May 2009
    Sted
    Nord-Norge
    Alder
    41
    Meldinger
    498

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Sitat Opprinnelig skrevet av Solsikke Vis post
    Jeg håper virkelig det vil bli bedre - jeg er bedre i dag enn høsten 2008, men jeg er der nå at jeg fryser endel, er sliten og tom, har vondt i hodet + skuldre/nakke, er mye trøtt (opplevde å sovne mens jeg satt og holdt på med pc'en her om dagen! ), og går med dårlig samvittighet for alt jeg ikke får gjort... jeg føler selv jeg ikke "gidder" (pisker meg selv litt mentalt), og blir irritert på meg selv for at jeg sløver hjemme i flere timer uten å få gjort noe særlig annet enn å rydde kjøkkenet. Jeg er kontrollfreak av natur, og blir superstressa mentalt av rot og møkkete hjem - perfekt kombinasjon med dette stoffskiftesurret...
    De ting du ramser opp, er jo de kjente kjennetegn for stoffskifte sykdom. Mange blir kvitt disse symptomene når de går rett dose, rett medisin, andre blir aldri helt bra. Desverre så følger det mange tilleggsykdommer med denne sykdommen. Fibromyalgi er en av de. Kanskje du har en begynnelse på det? Hvem er ikke perfeksjonist, og vil ha det rent og pent rundt seg? Man vil ikke skjemes over ens rot, til de som kommer på besøk. Men desverre må man nok svelge en del kameler, med denne sykdommen. Man må akseptere til slutt at dette går ikke. Anbefaler deg å lese boken "Og så må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegges (http://www.stoffskifte.org/Webdesk/d...k-2000.pdf.pdf). Jeg er også perfeksjonist av natur, men gikk på en smell til slutt, og måtte akseptere at dette går ikke. Men jeg skjønner jo deg, det ikke lett å ikke få det til i hverdagen. Det blir mange tårer og sinne ut av det. Mange skuffelser, og mye forsakelser. For deg som kvinne, blir det jo kjempe problem, siden du er husest motor. Men det er ingen nederlag, og måtte innrømme og be om hjelp fra de som er rundt en. Selv om koster meget av en, til å gå så langt ned. Jo mere krav man stiller til seg selv, jo værre vil sykdommen bli. Desverre.
    Det er nok mange her inne som har sovnet overalt. Jeg for min del, kan sovne både på toalettet, og på jobb. ...eller foran pc'en slik jeg har gjort det mange ganger...

    Sitat Opprinnelig skrevet av Solsikke Vis post
    Ja, jeg fikk jo inntrykk av at det ikke "var så farlig" at jeg måtte starte med Levaxin, for det var jo "bare" denne pilla hver dag, så ville alt bli bra. Nå har jeg sjaua i 2 1/2 år (siden symptomene virkelig slo til - jeg hadde små og store problemer i flere år i forkant, som jeg til i dag ikke har satt i sammenheng med stoffskifteproblematikk), og er i perioder kjempelei - leser om de her inne som har slitt i åresvis, ja i flere tiår, og føler jeg ikke har rett til å klage på mine "usle" 2 1/2 år, men det har vært kjempetungt å ikke orke, og å ikke klare, å studere og ikke klare å fokusere, å sitte med ei bok og sovne halvveis på første siden, å ikke orke å spille brettspill med ungene, etc etc... Jeg begynte jo på antidepressiva høsten 2008, før vi (jeg, legen osv) skjønte hva som egentlig skjedde, men de selvseponerte jeg i januar, når jeg fikk beskjed om hva som var årsaken til alle "onder". Resept på Trim & Tråkk høres fint ut - jeg har bare gitt det til meg selv, og meldt meg inn som støttemedlem på et treningsstudio, jeg...
    Du har rett å klage! Selv om det 2 år siden. Det er jo viktig å få behandlet sykdommen med en gang den er oppdaget. Og det er lov å være lei og frustrert. Særlig når man ikke får ting til å fungere slik man ønsker...
    Sist endret av helgemann; 09-02-11 kl 12:32 Begrunnelse: Glemte noe igjen...

  10. #10
    Medlem siden
    Feb 2010
    Sted
    Danmark
    Alder
    53
    Meldinger
    3,355

    Standard Sv: Solsikkes liv

    Sitat Opprinnelig skrevet av Solsikke Vis post
    Du skjønner, jeg har liksom ikke helt skjønt at jeg bør følge dette opp selv, før nå siste tiden, så jeg har ikke helt oversikten over detaljene rundt målingene. Legen og sekretærene (som jeg oftest får resultatene av) virker som de tar lett på dette, og jeg har vel blitt litt påvirket og trodd at dette var no big deal, altså kun å ta en pille så skulle alt bli bra igjen...
    Nej, man forestiller jo ikke, det er noget, man selv må tage sig af ... Jeg har mest oplevet at få beskeden 'det ser fint ud, så bliv bare på samme dosis', og så kan man så selv gå og rode med alt det, man tror 'bare' kommer af stress og andre almindeligheder. Ingen læge har nogensinde fortalt mig om, at jeg har mere brug for d-vitamin og skal holde øje med dette, fx. Det må man selv tage initiativ til. Problemet er, at man jo heller ikke får at vide, at man skal det Så mange går og spilder tiden med ting, der ikke behøvede være helt så svære.

    Så var der det med grisen

    Sitat Opprinnelig skrevet av Solsikke Vis post
    Jeg har ikke fått informasjon om alternative behandlingsmåter, nei, men må innrømme at skjoldbruskkjertel av svin sånn umiddelbart ikke høres ut som noe jeg har lyst til å prøve.....
    .... men det skal du altså ikke være så bange for, hvis du får brug for det. Det lugter lidt af det tørfoder, min hund får, synes jeg Men i betragtning af effekten spiser jeg det gerne

    Redigert: Mange læger har diverse mærkelig historier om den medicin, som er lavet af skjoldbruskkirtel fra svin. Nogle siger, det i virkeligheden er lavet af planter !! Andre ser åbenbart for sig, at producenterne af disse midler sidder med hver eneste kirtel og laver piller af den ... I hvert fald er der nogle endokrinologer, der mener - eller i hvert fald gerne spreder det rygte - at virkestoffet er fordelt meget uens i disse tabletter, og at man derfor ikke kan stole på en jævn effekt. Dette er usandt.
    Sist endret av Nielsigne; 09-02-11 kl 13:21 Begrunnelse: tilføjelse om medicin

Side 1 av 3 123 Siste

Lignende tråder

  1. Har fått beskjed om at jeg ikke har lavt stoffskifte, men formen min "kræsjet" igjen
    Av jolene i forumet Mange symptomer, men flotte blodprøver
    Svar: 59
    Siste melding: 03-09-11, 14:06
  2. Svar: 4
    Siste melding: 21-04-11, 21:02
  3. Ville du gått med en t-shorte det sto jeg hadde lavt stoffskifte på?
    Av Larah i forumet Forum: Kos, kaos og humor
    Svar: 1
    Siste melding: 25-06-10, 22:06
  4. Begynnende stoffskifteproblem?
    Av Hella i forumet Lavt stoffskifte
    Svar: 18
    Siste melding: 05-09-07, 09:40

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn