Sitat Opprinnelig skrevet av Pluto Vis post
Har noen av dere forsøkt vektreduksjon med LCHF? Hva ble i såfall egne erfaringer og resultater?

Selv startet jeg med lavkarbo sist uke, og har brukt helgen på og lese bøkene til Dr. annika Dahlqvist og Dr. Sofie Hexeberg. Jeg synes det ser veldig inspirenende ut, og er spent på utviklingen fremover. .... må jo si at eg storkoser meg med ekte smør, kremfløte og rømme da.. -
Jeg har i høst skiftet over til LCHF kost. Har foreløpig gått ned ca 11 kg. Målet er ca 20kg. Startet i grunnen med "The 17-day diet", med moderering i form av mye tilsatt kokosfett (denne dietten er i utgangspunktet fettfattig og egner seg derfor dårlig for mine binyrer++). Dietten er ellers low carb. Maten ble for meg tilslutt så kjedelig at jeg nesten ikke orket å spise den. Etter tre ganger 17 dager oppnådde jeg bra resultat på vektreduksjon, men ikke på mat trivsel.

Så skiftet jeg rett over til LCHF kost. Vektreduksjonen har vært saktere, men jeg har kunnet spise mye godt underveis. Jeg ligger nå på 20-30g carbs per dag. I julen har jeg lagt masse lavkarbo godterier som jeg koser meg med, i tillegg har jeg valgt meg ut bevisste utskeielser. Går man til et selskap må man på forhånd tenke over hva man skal velge å skeie ut med. Når jeg har oppnådd ønsket vektreduksjon er planen å holde meg til under 100 carbs per dag, men ha en dag i uka som jeg spiser hva jeg vil.

Av helsegevinst på lavkarbo har jeg oppnådd å få noe mer energi, dessverre forsvinner denne energien fort i alt man må lage selv. Ikke engang lørdagsgodtet kan kjøpes ferdig og det er litt pes. Min bedre halvdel spiser også lavkarbo, men ikke ungene. De er ikke særlig glad i lavkarbobrødet og de er begge undervektige, så det er viktig at de får mat de liker.

Det tok lang tid å oppnå helsegevinst av lavkarbo, og det tok også lang tid å venne kroppen til den nye livsstilen. I begynnelse følte jeg meg sliten, slapp og utmattet. Min bedre halvdel som trente mye, slet med å klare å gjennomføre treningsøkter. Etterhvert blir kroppen vant til å hente energi fra fett istede for carbs. Da skjer det magiske for meg som sliter med binyrene: Alt som heter blodsukkerfall forsvinner. Jeg kan spise to måltider per dag og likevel ikke slite med lavt blodsukker og skjelvinger. Et jevnt og stabilt blodsukker føles nesten som magi, fordi humørsvingningene som følger med blodsukkersvingningene også er forsvunnet. Ikke er jeg sulten og føler jeg noen som helst form for sug er det oftes nok med en kopp kaffe med en god fløteskvett i (lykke å kunne drikke kaffe med fløte)