Side 2 av 3 Først 123 Siste
Viser søkeresultater 11 til 20 av 21
  1. #11
    Medlem siden
    May 2009
    Sted
    Nord-Norge
    Alder
    42
    Meldinger
    498

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Flaggstang: Du er ikke alene om å ha en familie som ikke forstår! I stede for å repitere alle problemene jeg har hatt, så kan du lese om det, hvis du vil, i denne tråden: Svarte tanker - frustrasjon og nederlag

    I dag går det bedre, jeg har trukket meg litt bort i fra familien. Holder tilbake informasjon, slik de også gjør med meg. De har sluttet å inkludere meg i deres felles skap, forteller meg om ting, som skjedde for lenge siden, og unnskylder med at de glemte å fortelle meg om det. Søster er fremdeles kravstor, og krever at mann skal være mann! Ingen vei utenom. Mor sitter å prater i telefon med søster, mens jeg må høre på, og etter samtalen, sier mor ingenting, og fortsetter med å løse sine x-ord. Og mor er fremdeles klar på, at søster har første prioritet. Mor lever på søster liv. Mor vil at vi andre søsknene skal "bære" søster på våres armer, sammen med mor. Mor mener også at søster skal få lov til å etablere familie før vi andre skal få lov til det. Slik at søsters fremtidige mann, skal kunne ta seg av henne, altså min søster, og da skal tiden være kommet for oss andre, til å etablere familie. Det er nå slik jeg har forstått og opplevd det. Jeg føler, at jeg som er eldst, og er førstefødt, på en måte har mistet denne retten. Jeg er ikke lengre førstefødt, føles det som. Jeg føler at denne retten er blitt tatt i fra meg, og levert til min søster. Som er førstefødt i mors 2. ekteskap. Og når jeg nevner at jeg ønsker å flytte i fra stedet jeg og mor bor på, så er mor snar med å finne på ting, slik at jeg skal bli forhindret i fra å flytte. Det føles nesten som å leve med en lenke, som blir strammet til, hvis den blir for slakk. Mor kommer ikke lengre på besøk, men forventer at jeg skal komme til henne. Hverken mor eller søster kan akseptere at jeg ikke lengre hører godt! Da blir de sur og grinete, og kjefter tilbake at "æ har no ropt nok til gamlingan i dag, om æ ikke skal måtte rope til dæ og!!" / "jeg har nå ropt nok til gamlingene på jobben min, om jeg ikke også må rope til deg!!". Så hvis jeg ikke hører hva de sier, holder jeg kjeft, og later som at jeg har forstått hva de sier. Jeg svarer som regel frekt tilbake, hvis de kjefter på meg, at de kunne også ha prøvd å ha hodet i en blikkboks med høyfrekvent tv-lyd!! Da sukker de oppgitt, og gjør andre ting. Søster og bror later som at de ikke kjenner meg, når jeg møter på de i butikkene, her på bygda vi bor på. De overser meg galant, og blir sint hvis de møter på meg. Senere unnskylder de seg med, at bygda er en liten plass, og alle prater alt om alle.... Jeg ser den! Siden jeg er syk og har psykatrisk pasient, så kan det sverte over på søsters rykte, noe hun vil ha seg frabedt. Psykatri for henne, er nesten som pesten, føler jeg. Hun er som vinden, ustabil som bare det. I det ene øyblikket forstår hun min helse og situasjon, og kommer med forslag og løsninger, i neste øyeblikk hugger hun hodet av meg... Så ja, jeg har krevende familie som ikke er enkel å forstå seg....

    Og det verste av alt, er at mor og søster er kvinner til gangs. Gjør en mann dumme ting, eller han ikke kan føre slekten videre pga div problemer med sædkvalitet, ereksjon, osv, så skal han henges ut og latterlig gjøres. Da jeg fortalte mor at jeg har fått lov å prøve viagra, himlet hun med øynene. For meg føltes det som en nedtur, jeg er liksom ikke mann, hvis jeg må bruke div hjelpemidler i forhold til det seksuelle... Men, jeg ser jo at latterlig gjøring av menns seksuelle problemer, blir hengt ut i det vide og brede, i mange forumer... Desverre...

  2. #12
    Medlem siden
    Feb 2010
    Sted
    Danmark
    Alder
    53
    Meldinger
    3,360

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Du, Helgemann, du er alt for venlig over for folk, der ikke forstår hvad det vil sige at skulle leve med de frustrationer, som du har erfaringer med. At blive diagnostiseret som deprimeret /psykiatrisk tilfælde ved en fejl og så skulle leve med det ... det må virkelig ha været hårdt. Det, der er det virkeligt sindssyge, er jo at læger ved så ufatteligt lidt om lavt stofskifte og leder de mest mærkelige steder efter årsagen - selvom den så i masser af tilfælde sidder på forsiden af halsen i en lille, nødlidende kirtel ...

    Så har jeg også lyst til at sige til dig, at jeg ikke forstår, hvorfor du skal vente på nogen tilladelse til at stifte familie og i det hele taget gøre med dit liv som du vil. Det kommer ikke andre ved, i hvert fald ikke, hvis de ikke respekterer dig som menneske De må blande sig udenom!

    Jeg synes, du viser de her mennesker for stor tillid. Hvorfor fortæller du din mor vide noget om dit forsøg med Viagra? Hun opfører sig jo som om, du ikke er voksen nok til selv at bestemme selv Ja, undskyld, men jeg blir altså forarget over sådan noget ... Jeg vil foreslå dig at øge afstanden, gerne både mentalt og fysisk - altså lade være med at fortælle så meget / give "folk" så meget at snakke om vedr. din person - og så evt. flytte. Eller i hvert fald ikke bruge tid på at skændes med dem. Bare gå og lad dem passe sig selv. Så kan det være, de kommer i tanker om noget mht. deres egen opførsel på et tidspunkt .....

    Nielsigne

  3. #13
    Medlem siden
    Dec 2011
    Sted
    Østlandet
    Alder
    39
    Meldinger
    502

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Helgemann, det her må jeg tygge litt på før jeg får ressonert meg frem til et bedre innlegg.
    I midlertid så synes jeg du er en utrolig god person, og at menneskene som tar deg forgitt? Ikke ser det, da har de et alvorlig stort problem. Det virker nesten som om din mor og søster har blitt avhengig av deg, at de på en måte bruker deg som en slags "fars" figurd. Det er helt utrolig at de får seg til å ikke hilse på deg i butikken engang. De fortjener ikke deg altså, du fortjener så mye bedre, dernest det beste!
    Det at moren din på en måte har påprakket deg husmannsrollen bør hun ta på sin egenkappe, dette er noe du aldri burde ha vært lastet med. Jeg fikk litt inntrykk av det, men det kan fodt være at jeg tar helt feil?

    Min egen erfaring så langt var at det beste som har skjedd meg var å flytte noen byer unna.
    Da fikk jeg ting litt på avstand, men nå er vio den prosessen ikke oppsøk meg impulsivt selv når jeg har sagt klart nei. Det er veldig vanskelig å avvise sin egen familie, man er jo glad i de. Men man må tenke litt. Seg selv.

    Det å bruke hjelpemidler seksuelt er ikke flaut, ikke lite mandig.


    Jeg skal lese mer der hvor du henviste.
    Tusen takk for at du er så åpen og deler dette med oss.

  4. #14
    Medlem siden
    Feb 2010
    Sted
    Danmark
    Alder
    53
    Meldinger
    3,360

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Gode pointer her. Ja, de er nok afhængige af dig, Helgemann - hvem skulle ellers bære rundt på fejlene, hvis du ikke var der til at klare det for dem?


  5. #15
    Medlem siden
    May 2009
    Sted
    Nord-Norge
    Alder
    42
    Meldinger
    498

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Tusen takk for alle de gode varme tankene!

    Jeg nevnte jo ikke sånn uten videre til mor, at jeg måtte bruke hjelpemidler. Har jo vært på en underssøkelse på sykehuset, angående for mye forhud. Som de ikke ville gjøre noe med. Det ble jo tatt målinger av de kvinnelige og mannlige hormonene. Resultatet viste at alt var normal. Testo. nivået lå ikke i øvre del av skalaen, men sånn ca midt på, eller litt over midten.

    Jeg har vært åpen om dette med min penis problem, både til mor og søster. Og siden mor og søster prater om alt, også om søster p-pille problemer, i hele det nære families nærvær, så tenkte jeg at skulle teste min mor på dette området. Og derfor nevnte jeg dette med viagra.

    Men uansett, min mor er snill og grei, og full av kjærlighet. Og vil alle det beste. Hun er den hun er, formet av fortidens foreldre, som hadde sine krav og grenser. Og idealer. Noe som er trygt og godt å bruke. Min mor er veldig ustabil, hun følger etter der vinden feller, eller der vinden drar. For så å bli som en sol full av kjærlighet, eller som en streng dommer, som fordømmer. Eller som en god venn som man prate med, eller som en fiende som bruker de innerste delte tankene mot en.

    Jeg har satt meg som mål, å få det bedre med meg selv. Jeg har derfor sagt opp leiligheten jeg bor i. Jeg prøver nå å få meg leiligheten i en annen by. Jeg sa opp leiligheten i fjor og. Men da var jeg låst fast på en bestemt by. Noe jeg fikk erfare at det ikke var så lurt. Siden listen over de som ønsker leilighet i denne byen, er vond som et vondt år. Så nå lar jeg vinden bestemme, den får før meg dit, der den mener at det er best for meg å være. Denne gangen skal jeg klare å løsrive meg. Jeg kan ikke forstå at dette skal være så vanskelig. At det skal være så vanskelig å kutte de bånd som jeg har. Ja, jeg sliter med det. Men denne gange skal jeg greie det!

    For jeg kan ikke leve med en familie, som i det ene øyeblikket elsker meg, for så i neste øyblikk henger meg fast på veggen. Det er alt for slitsomt.

  6. #16
    Medlem siden
    Feb 2010
    Sted
    Danmark
    Alder
    53
    Meldinger
    3,360

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Ja, absolut alt for slitsomt

    Fortidens forældre ... ja, der var nogle strenge imellem, og mange i vores forældres generation har ikke kun haft godt af at ha haft dem som forældre! Jeg kan forstå, din mor kan være en rigtig dejlig mor, og det er jo godt. Så meget desto mere hårdt for dig, at hun kan svinge den anden vej også.

    Jeg tror, det er en super idé at flytte!! Så du kan gøre som du vil og selv i højere grad kan bestemme, hvad de derhjemme skal vide og ikke vide om dig.
    Så kan det også være, de bedre kan se, hvor god en gut du er, når de ikke har dig hele tiden

    Det med at løsrive dig - og vel også andre ting - kan sygdommen måske ha sat en stopper for i den tid, hvor andre på din alder øvede sig i den slags? Jeg har i hvert fald ofte tænkt det om mig selv - at der er nogle ting, jeg er bagud med og måske aldrig indhenter i forhold til at være som andre på min alder, andre i mit nærmiljø etc. Jeg tænker, jeg må sortere i det, for der er meget at ta sig af, og kræfterne er ikke helt som de burde være. Så nogle af tingene kommer mine omgivelser til at leve med, at jeg ikke er stærk i. Kan de ikke det, er de vel bare ikke med i mine omgivelser mere ... det går af sig selv. Så dukker der andre op, der kan se, at man kan noget, og som synes om ens selskab. Er det mon forståeligt, hvad jeg mener - at man jo ikke er den, man kunne ha været, og at det bl.a. skyldes, at man har mistet nogle af årene i sit liv. Mener jeg ...

    Jeg havde en helt elendig periode fra jeg var 20 -25 år. Derefter havde jeg stadig mørke år, halve og hele ad gangen, og i dag mener jeg jo at kunne se, det var antistoffer og for lidt d-vitamin m.m. der var årsagen. Men uanset hvad så mangler jeg jo de år, og det er jo ikke som om, jeg får dem tilbage ved at ønske eller protestere eller noget ... Og som med så meget andet, der hører et dårligt stofskifte til, så er man alene om at forstå det. Ikke en gang min mand, som jeg snart har været sammen med i 18 år, forstår noget. Ikke altid let!! Men der er det så hans vilje til at forstå og bære over med fx min uendelige forvirring og glemsomhed, der får os igennem ... og det er nu ikke så dårligt.

    Nielsigne

  7. #17
    Medlem siden
    Feb 2010
    Sted
    Danmark
    Alder
    53
    Meldinger
    3,360

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Sitat Opprinnelig skrevet av Nielsigne Vis post
    Ikke en gang min mand, som jeg snart har været sammen med i 18 år, forstår noget. Ikke altid let!! Men der er det så hans vilje til at forstå og bære over med fx min uendelige forvirring og glemsomhed, der får os igennem ... og det er nu ikke så dårligt.
    Hmmm ... mangler egentlig at nævne, at jeg så til gengæld dagligt gør alt muligt, som jeg egentlig dårligt kan overkomme ... fordi hvis der er nogen, man vil være sammen med, så er det jo sådan, at man gør alt, hvad man kan. Jeg mener bare, man ikke skal gøre det for alle - og det kan man heller ikke.


  8. #18
    Medlem siden
    May 2009
    Sted
    Nord-Norge
    Alder
    42
    Meldinger
    498

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Nielsigne: Har sendt deg en mail.

  9. #19
    Medlem siden
    Dec 2011
    Sted
    Østlandet
    Alder
    39
    Meldinger
    502

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Nå nøster jeg litt opp i tråden her. Det hjelper faktisk å ha skrevet noe om dette før.
    Vel, ikke et ukjent fenomen dette. I dag så fikk jeg nokk et besøk uventet fra et familiemedlem.
    Jeg har sagt klart ifra at det ikke er aktuelt med impuls besøk. Også etter flere måneder hvor jeg har holdt meg på avstand
    så dukker det opp et besøk på døren. Vel, jeg sa hei og hade.
    Det er ikke noe kult å bli utsatt for sånt, man føler seg regelrett fange i eget hjem.
    Da jeg konfornterte personen med dette så var det mitt problem at jeg følte det slik.
    Det er absolutt ingen forståelse å få, så jeg tar av meg hatte og ønsker meg selv velkommen i klubben som resten.
    Jeg har ihvertfall gjort mitt, prøvd å dele ut brosjyrer etc. Men de bryr seg ikke.

  10. #20
    Medlem siden
    Mar 2011
    Sted
    Aust-Agder
    Alder
    56
    Meldinger
    3,120

    Standard Sv: Om å oppfattes som familiens late og sortefår, utblåsning

    Min opplevelse er mye av det samme som din; folk kan ikke skjønne at besøk, spesielt de uventa, er vanskelige for oss. Men på den andre siden tror jeg ikke familie og venner besøker oss for og plage oss, de ønsker og vise at de bryr seg. Og det er jo bra.
    Vanskelig situasjon i grunnen.
    Jeg skal ærlig tilstå at jeg er så egoistisk at jeg ikke omgås mennesker som trekker meg ned, uansett blodsbånd eller fortid sammen. Men samtidig nekter jeg ikke mennesker adgang hos oss, men de skjønner jo etterhvert at besøk sliter på meg, når jeg er nødt til og trekke meg unna. De eneste som nektes adgang, er de som konsekvent prøver og fortelle meg at jeg må ta meg sammen.......og de får da beskjed om hvorfor jeg ikke har helse til og omgås med dem

Side 2 av 3 Først 123 Siste

Lignende tråder

  1. Rydding for late folk :-)
    Av Sonja Midtlien i forumet Forum: Kos, kaos og humor
    Svar: 6
    Siste melding: 16-02-11, 15:24

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn