Gresskarkjerner (Cucurbita pepo, Cucurbitae semen): Gresskar er en kraftig, ettårig plante som opprinnelig vokste vilt i Nord-Amerika og Mexico og har vært dyrket der i minst 14 000 år. I dag dyrkes gresskar som en grønnsak over hele verden. Fruktene kan bli svært store, og de flate frøene sitter i midten i egne kammere.

Tradisjonell bruk: Nordamerikanske indianere brukte blant annet gresskarfrø til behandling av sengevæting, for å styrke urinutsondringen og mot innvollsorm. I mange asiatiske og sydeuropeiske land spiser mennene gresskarfrø for å motvirke prostatabesvær.

Bruk: I dag anbefales gresskarfrø i behandlingen av stadium 1 og 2 av beningn prostatahyperplasi (BPH; godartet prostataforstørrelse). Kliniske studier har vist at frøene bedrer urinveissymptomer som avtagende urinstrøm, hyppig vannlating, nattlig urinering, sengevæting, resturin (som ofte fører til bakterieinfeksjoner) samt irritert blære ved BPH. Aminosyren curcubitacin er trolig det mest aktive virkestoffet. Knuste gresskarfrø blandet med honning og andre ingredienser brukes også som avføringsmiddel. En thailandsk studie viste at gresskarfrø hemmet utviklingen av nyrestein som skyldes utfelling av oksalsyre hos gutter mellom 2 og 7 år.

Innhold: Rå gresskarkjerner er velsmakende og rike på umettede fettsyrer, sink, magnesium og andre mineraler. Varmebehandling forringer innholdet av fettsyrer. Rå frø kan med fordel tilsettes mysli og andre kornblandinger, drysses på grøt, blandes i salater eller brukes som kosttilskudd. De kan også spises som snacks eller som et lite mellommåltid. Aminosyren tryptofan som finnes i frøene er kroppens råstoff for produksjonen av velværestoffet seratonin og søvnhormonet melatonin.


Kilde: http://www.helsekostopplysningen.no/...udd/Ulike-fro/