Viser søkeresultater 1 til 10 av 10
  1. #1
    Medlem siden
    Mar 2009
    Sted
    Sverige
    Alder
    74
    Meldinger
    2,323

    Standard "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge


    Per Egil Hegge



    Per Egil Hegge (født 1940) har lang fartstid fra norsk presse. Han har vært journalist og redaktør i Aftenposten og redaktør i A-magasinet.
    Han er i dag pensjonist, men har sin faste språkspalte i Aftenposten. Per Egil Hegge har skrevet en rekke bøker (Kilde).
    Per Egil Hegge ble i oktober 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (Kilde).
    Per Egil Hegge har skrevet boken "OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!". Les boken HER.

    Per Egil Hegge har sendt følgende til oss i dag (lenker i artikkelen er lagt inn av oss):


    Stoffskiftet
    En villedende ”veiledning”

    Av Per Egil Hegge
    Sonjas stoffskifteforum sendt 9 .7.13

    De siste par årene har jeg igjen fått stadig flere henvendelser med klager over manglende forståelse for stoffskifteplager. De fleste av dem kommer fra kvinner, eller disse kvinnenes nære pårørende.
    Påfallende er det at forbløffende mange norske leger nekter å vurdere medisinering ved patologisk høy TSH. En professor emeritus i medisin tok i mai 2013 kontakt med meg da et familiemedlem, tross klare kliniske symptomer på lavt stoffskifte og høy TSH, fikk nei på en henstilling om resept på levaxin. Denne professoren fant også det han mente var årsaken: I en håndbok som ligger på nettet, Norsk Elektronisk Legehåndbok, står følgende:

    ”Subklinisk hypotyreose (SH) er en tilstand som defineres gjennom målinger av litt forhøyede TSH-verdier (3,7-10 mlE/L) (sic), mens mengden av fritt tyroksin er normal. Vanligvis er pasientene uten symptomer på lavt stoffskifte, men slike symptomer kan også forekomme.”

    Senere står dette:

    ”I de fleste tilfeller skal tilstanden ikke behandles, men følges med regelmessige kontroller. Eventuell behandling av tilstanden er omstridt. Det gjelder pasienter med TSH-verdier i området 5-10 mlE/l. Bevisene for effekt av behandling er svake. Argumenter for behandling er å forhindre utvikling av symptomgivende lavt stoffskifte, å bedre kolesterolprofilen og dermed redusere risikoen for hjertekarsykdom (sic), samt å drive tilbake eventuelle symptomer som måtte foreligge. Argumenter mot behandling er kostnader, sannsynligheten for at mange pasienter behandles uten å ha noen nytte av det og bivirkninger.
    Konklusjonen fra samleanalyser er at det ikke er tilstrekkelig bevis til å anbefale rutinemessig behandling av subklinisk hypotyreote pasienter med TSH under 10mU/L.”

    Det som mangler i denne skandaløst villedende ”veiledningen”, er en redegjørelse for hvor sterkt hypotyreose kan forverre livskvaliteten, arbeidsevnen, velbefinnendet, tenkeevnen, seksualfunksjonen – i det hele tatt plager av et omfang som kan redusere pasientens evne til å leve et normalt liv og til å fungere som menneske. Det snakkes om ”symptomgivende lavt stoffskifte”, og at medisinering medfører kostnader. (For ordens skyld: For en pasient med disse plagene, som kan være invalidiserende, kommer kolesterolprofilen et godt stykke ned på prioritetslisten. Men den er ikke et uvesentlig moment; 1990-årenes mest kjente hypotyreot, Russlands president Boris Jeltsin, måtte hjerteopereres i november 1996.)

    Minst like ille er det at leseren må få et inntrykk av at en TSH under 10 ikke betinger medisinering. Grenseverdien settes vanligvis til 4,5. Antagelig er også det for høyt. Det er grovt uforsvarlig å unnlate medisinering ved en TSH på 4 når det foreligger alvorlige og plagsomme symptomer.

    Ett års sykemelding eller halvannet, og hvileløse forsøk – hvis pasienten eller hennes pårørende har energi til det – på å få nødvendig medisin, er heller ikke kostnadsfritt, hverken for samfunnet, pasienten, hennes familie og hennes arbeidsgiver.

    Hovedproblemet her er like banalt som det er tragisk: En rekke symptomer på lavt stoffskifte blir i Norge ikke satt i forbindelse med stoffskiftet, men rubrisert som ”diffuse symptomer”. Det skyldes en alvorlig kunnskapsmangel som forbløffet meg i midten av 1980-årene, og som det fremdeles ikke er gjort særlig mye med. Jeg bidrar gjerne med konkrete eksempler hvis det er interesse for det.

    Blant de symptomer som her ikke er nevnt, er kraftige menstruasjonsblødninger (50-70 bind i løpet av en periode er nokså strevsomt, og dessuten dyrt), forstoppelse, depresjon, somme ganger livstruende, tørr hud, tørste, konstant tretthet, unormalt sterkt søvnbehov, lavt energinivå, svekket kognitiv kapasitet (korttidsminnet kan bli nesten utradert), vektøkning, lav matlyst, leddsmerter, muskelsmerter, svekket hørsel, lav blodprosent, lavt ferritinnivå, lavere toleranse for alkohol fordi leverfunksjonen svekkes. Det er et dusin andre ”symptomgivende” fenomener. Ikke alle har disse symptomene; det forekommer tilfeller hvor personer med lavt stoffskifte ikke går opp i vekt.

    Ikke med ett ord står det hvor alvorlige disse plagene kan være. Og det som er en farlig kombinasjon, er at undervisningen om stoffskiftesykdommer ved de medisinske fakulteter i Norge, spesielt i Oslo, fremdeles er så svak at studentene ikke får noe begrep om hvordan en hypotyreot pasient kan få sitt liv fullstendig forandret, og livskvaliteten redusert. Når legen da, helt opp på professornivå, kombinerer sin uvitenhet med iskald likegyldighet (jeg har litt for mange eksempler på det også), er vi et stykke unna idealtilstanden.

    Det er også sterkt kritikkverdig, og villedende, at det ikke står noe om at det er tilrådelig å få målt nivået av antistoffer, (a)TPO. Trolig bidrar et høyt (a)TPO-nivå til at kroppen ikke nyttiggjør seg det tyroksinet som naturlig forekommer, og til at man kan ha lavt stoffskifte selv ved såkalt normale prøvesvar for TSH og T4.

    Etter at jeg ble gjort oppmerksom på Håndbokens utelatelser, feilvurderinger og bagatelliseringer, begynte ting å falle på plass.

    For en lørdag i mars 2011 hadde jeg fått en telefon fra en kvinne i begynnelsen av 60-årene. Hun ringte fra et sykehus i det sørlige Norge. I begynnelsen av uken var hun blitt innlagt for kraftig forstoppelse. Det var meningen at hun skulle skrives ut før helgen, men sykehuset hadde besluttet å beholde henne noen dager til.
    Meg ringte hun fordi hun hadde mistanke om at hun led av lavt stoffskifte.

    Siden jeg skrev den første artikkelen om stoffskifteplager i september 1986, har jeg fått omtrent to telefoner hver uke med spørsmål i tilknytning til disse sykdommene. I oktober 2000 ga jeg ut en bok, ”Og så må du ikke stille spørsmål”, hvor jeg fortalte deler av historien om den alvorlige feildiagnosen som min kone fikk da hun ble syk i 1984. Den direkte konsekvensen av boken ble et møte i Den norske legeforening 9. februar 2001 under ledelse av professor dr. med. Per Hjortdahl. Her ble det besluttet å oppfordre Tidsskrift for den norske legeforening til å bringe en serie artikler om stoffskifteproblemer. Med stor kraft sluttet professor Hjortdahl seg til mitt kritiske syn, som gikk ut på at kunnskapen om disse sykdommene har vært mangelfull i store deler av det norske medisinske miljøet.

    Jeg spurte kvinnen hvorfor hun mente hun led av hypotyreose, og om det var tatt stoffskifteprøver. Symptombildet virket velkjent: Foruten forstoppelse var hun plaget av tretthet, leddsmerter, søvnproblemer, mangelfull konsentrasjon, sprø, til dels sprukne negler, pistrete hår og tørst. Hun hadde TSH på litt under 8 før hun ble innlagt. Jeg spurte om det var tatt prøver på sykehuset. Det var det, med 8,6 som prøvesvar. På spørsmål om det var blitt nevnt for henne at hun burde medisineres, svarte hun benektende.

    Siden en TSH på 4,5 har vært regnet som en klar indikasjon på lavt stoffskifte, fant jeg dette underlig. Etter at hun ga en god del flere opplysninger om sine plager, sa jeg at hun burde insistere på levaxin, og si klart fra om at hun ville innklage behandlende lege til fylkeslegen og helsedirektoratet dersom hun fremdeles ble nektet medisinering med den begrunnelse at ”det var unødvendig”.
    Jeg hørte ikke mer fra henne, og jeg antar at hun fikk medisin og er blitt bedre.

    Når denne henvendelsen i 2011 undret meg, var det fordi det nå var gått ti år siden møtet i Legeforeningen, og seks måneder siden jeg hadde hatt et møte med daværende helsedirektør, nå departementsråd Bjørn-Inge Larsen. Til det møtet, 1. september 2010, tok jeg med en gammel skolekamerat, nå professor emeritus i medisin. Han hadde kontaktet meg i 2008 med spørsmål om jeg hadde en vettug lege til et familiemedlem, en ung kvinne. Han er selv ikke endokrinolog, men har hatt en av toppstillingene i norsk helsevesen. Han sendte først sin slektning til en endokrinolog han i mange år, helt siden studiedagene på 1960-tallet, hadde samarbeidet nært med.

    Kvinnen var meget syk, var blitt tvangsinnlagt med suicidal depresjon, og denne endokrinologen hadde stilt seg helt uforstående til behovet for behandling ut over psykiatrisk innleggelse. Jeg spurte min venn om navnet, og kunne da med en gang si, ut fra mine direkte erfaringer, at ”da fikk dere ingen hjelp”.
    -Det fikk vi ikke, sa min venn, og det skuffet meg dypt. Han skrev så selv ut resept på levaxin, kvinnen var blitt bedre, men hadde måttet avbryte utdannelsen og hadde mistet et par år. Hun hadde også, som 20-årig, lagt på seg 20-25 kilo i løpet av et halvt år, tross lav matlyst og lite inntak av føde.

    Jeg skaffet ham en allmennlege. Kvinnen fikk levaxin, ble utskrevet, har siden født barn og er aktiv i Norsk Thyreoideaforbund, en pasientorganisasjon som ble stiftet etter min første artikkel i 1986, kort tid før hun ble født, og som nå har mellom 7000 og 8000 medlemmer.

    Det virket som professorens historie gjorde inntrykk på helsedirektør Larsen. Men det skjedde ikke noe – heller ikke da jeg sa at jeg antar at helsedirektøren deler mitt syn på ett punkt: Vi bør neppe ha det slik her i landet at jeg, en legmann uten spesielt høy popularitet blant medisinere, skal fortelle medisinske professorer hvilke leger de bør bruke og hvilke de bør skygge unna. Jeg har ikke naturlige anlegg for beskjedenhet, men å gi meg en slik funksjon er i overkant.

    I april 2013 ble jeg kontaktet av en annen medisiner, en meget kjent professor emeritus. Hans datter, som er i slutten av 40-årene og har en krevende offentlig stilling, hadde i lang tid skrantet, med symptomer som han gjenkjente som typiske for lavt stoffskifte. Hun var blitt nektet medisinering, tross langvarige sykemeldingsperioder og en TSH betydelig over 4,5. Han ba også om hjelp til å finne en forstandig lege. Det var han som sporet opp ”veiledningen” i Norsk Elektronisk Legehåndbok.

    En tysk, britisk, fransk, amerikansk, ungarsk eller rumensk lege som påstår at det ikke er grunnlag for medisinering så lenge TSH er under 10, ville risikere å bli innrapportert til helsemyndighetene for uforsvarlig praksis. I Norge risikerer han eller hun å bli professor og uforstyrret fortsette den feilutdannelse som var svært nær ved å gjøre meg til enkemann for 28 år siden, eller å få skrive ”veiledninger” i en netthåndbok. Og vår families opplevelser er ikke noe enkelttilfelle. Verst er det at mange norske leger ikke har lært at disse symptomene henger sammen, at de kan ha én årsak. Dermed sender de pasienten inn i en endeløs labyrint: Gynekolog for menstruasjonsplagene, psykiater for depresjonen, magespesialist for forstoppelsen, kostholdsekspert for vektøkningen, revmatolog for leddsmertene, øre-, nese- og halsspesialist for heshet og hevelser i halsen eller nedsatt hørsel.

    Var det noen som snakket om høye kostnader?

    Hvis den energi som krampaktig har vært brukt de siste 30 årene på å bedyre at endokrinologien i Norge er på verdensnivå, i stedet hadde vært anvendt til å sette seg inn i hvordan stoffskifteplager håndteres i andre medisinske miljøer, hadde situasjonen neppe vært så nedslående og opprørende som den dessverre er.

    Dette undrer meg, for vår familie har siden århundreskiftet hatt svært god bruk for høykompetent medisinsk hjelp: kreft, svært krevende kirurgi, avansert hjertemedisin og en god del annet. Det har vi fått på en måte som har vært imponerende. Vi har aldri vurdert å gå utenom det norske helsevesenet, og vi er dypt takknemlige. Forskjellen på disse miljøene og de norske stoffskifte-”ekspertene”, er at de første har interessert seg for pasientene og holdt seg oppdatert.

    De siste har ikke gjort det. Jeg ser ennå for meg en rumensk landsbyleges øyne da han i 1990 fikk høre hva vi hadde vært utsatt for i Norge, og hvilke argumenter de norske ekspertene brukte. Øynene hans forsvant opp i hårgarden, og han sa: -Jeg har vondt for å tro at det du forteller, er sant. Norge er da et høyt opplyst land med et godt helsevesen?
    Jo, det er det. Men utenfor Skandinavia finner du ikke stoffskifteleger som standhaftig hevder at såkalt normale prøvesvar alltid utelukker en stoffskiftesykdom, eller som innbiller seg at det ikke er noe å lære i utlandet. (Jeg sier Skandinavia, for tilstandene er enda verre i Danmark.)

    Jeg ville heller ikke ha trodd det hvis jeg ikke hadde opplevd det, og det med så mye dramatikk at tiendedelen hadde vært nok. Det ble ingen begravelse for 25 år siden. Men det var nære på. Derimot ble det gullbryllup nå. Det var all grunn til å feire.

    Men jeg synes at helsemyndighetene bør foreta seg noe. For dette koster. Mye, mye mer enn levaxin-medisinering. Og ”bivirkningene”, for ikke å snakke om ettervirkningene, av utelatt behandling er svært, svært brysomme, meget langvarige og uhyre kostbare, både økonomisk og menneskelig.

    Per Egil Hegge
    9.7.13
    Til alle norske og danske stoffskifte-pasienter, anbefaler vi boken STOP stofskiftevanviddet, skrevet av verdens ledende pasient-aktivist Janie Bowthorpe, som i 2005 grunnla nettstedet Stop The Thyroid Madness. Boken er utgitt på dansk i 2014. För alla svenska hypotyreos-patienter, rekommenderar vi samma bok, översatt till svenska med titeln Stoppa sköldkörtelskandalen (2012). Til alle gode leger, og pasienter som ønsker å lære mer av "the right stuff", anbefaler vi boken Stop The Thyroid Madness II (2014) med bidrag fra 10 leger MD. I Skandinavia, definitivt de to beste og mest nyttige bøker for hypotyreose-pasienter, for deres familier og venner, og for deres leger.

  2. #2
    Medlem siden
    May 2010
    Sted
    Østfold
    Alder
    38
    Meldinger
    2,765

    Standard Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-...95.html?page=1

    Skremmende - det står fremdeles "Det er funn som tyder på at spesielt høye TSH-verdier fører til økt risiko for komplikasjoner, og at dette bør behandles. Mange anbefaler derfor behandling dersom TSH over tid er høyere enn 10 mIE/L. " ....

    ... og det skriver seg tydeligvis fra EN undersøkelse... en dansk. Ikke noe galt om dansker generelt ( ;) ), men de danske legene virker ikke å være å foretrekke når man har lavt stoffskifte...
    http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-...fte-27650.html
    http://ugeskriftet.searchimprove.com...firstpage=3113

    Jeg skulle gjerne sende en stor "like" til Hegge for denne.
    Diagnostisert etter "depresjonsymptomer" - mai 2010 & smgjs private side ...
    -- og det som er deilig er at NÅ er avataren min ironisk

  3. #3
    Medlem siden
    Oct 2006
    Sted
    Danmark
    Alder
    67
    Meldinger
    10,228

    Thumbs down Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    Sitat Opprinnelig skrevet av Per Egil Hegge
    De siste har ikke gjort det. Jeg ser ennå for meg en rumensk landsbyleges øyne da han i 1990 fikk høre hva vi hadde vært utsatt for i Norge, og hvilke argumenter de norske ekspertene brukte. Øynene hans forsvant opp i hårgarden, og han sa: -Jeg har vondt for å tro at det du forteller, er sant. Norge er da et høyt opplyst land med et godt helsevesen?
    Jo, det er det. Men utenfor Skandinavia finner du ikke stoffskifteleger som standhaftig hevder at såkalt normale prøvesvar alltid utelukker en stoffskiftesykdom, eller som innbiller seg at det ikke er noe å lære i utlandet. (Jeg sier Skandinavia, for tilstandene er enda verre i Danmark.)

    Jeg ville heller ikke ha trodd det hvis jeg ikke hadde opplevd det, og det med så mye dramatikk at tiendedelen hadde vært nok. Det ble ingen begravelse for 25 år siden. Men det var nære på. Derimot ble det gullbryllup nå. Det var all grunn til å feire.

    Men jeg synes at helsemyndighetene bør foreta seg noe. For dette koster. Mye, mye mer enn levaxin-medisinering. Og ”bivirkningene”, for ikke å snakke om ettervirkningene, av utelatt behandling er svært, svært brysomme, meget langvarige og uhyre kostbare, både økonomisk og menneskelig.
    Jo. I Danmark står det endnu værre til, Per Egil Hegge. I Danmark har vi et orakel til overlæge på et af de mest beskidte (altså: snavsede) hospitaler i Danmark: Herlev Sygehus. Navnet på dette orakel er Birte Nygaard. Hun er en af de fire bagmænd bag 2012 ETA Guidelines: The Use of L-T4 + L-T3 in the Treatment of Hypothyroidism, også de norske patienter lider under. Læs her hvordan Birte Nygaard har opsummeret disse Guidelines hos Serono Symposia International Foundation.

    Vi har snakket om det et andet sted på forummet i anledning af Birte Nygaards holdning til behandling med de oprindelige Thyroid-mediciner, hvor Birte Nygaard slog fast, at "grise-thyroxin" er til grise, og ikke til mennesker. Læs gerne om det her, hvor der også henvises til disse berygtede Guidelines, jeg kalder for De Ti Bud.

    Det virker på mig, som om det eneste, der interesserer forfattere til disse Ti Bud er T4/T3 ratioens effekt på TSH. Det betyder, at alle vurderinger af T4/T3 ratio foretaget iflg. disse Ti Bud er manipuleret til at passe med den værdi af TSH som autoriteterne her mener, bør varetages.

    Det er værdiløst idet alt i disse Guidelines handler i hovedsag om TSH der er synligt eller usynligt. Tro mig: Gud har ikke bestemt at det er TSH der skal være pejlemærket i behandlingen af hypothyreose. Det er alene lægernes fri fantasi, der har bestemt det, på baggrund af hvad lægerne mener om kroppens funktioner i forhold til stofskifte.

    Desuden er disse Guidelines blot en fortsættelse af, hvad en dogme i tidernes morgen, har forført lægerne til at rette sig efter: synligt TSH. Nicht wider.

    Så er det, for så vidt, iflg. disse Guidelines underordnet, om T3 kommer fra syntetisk Liothyronin eller fra Thyroid. Thyroid er end ikke nævnt. Det er T3 der er "djævlen" som undertrykker TSH og så kan Moder Natur hoppe, springe, råbe eller skrige i vild protest - lægerne giver sig ikke! De har en gang for alle bestemt at TSH skal være "das führer" for stofskiftet og sådan bliver det! Det er ikke Moder Natur eller Gud der har receptblokken. Det har lægerne. Den der har receptblokken bestemmer hvad de syge behandles med.

    De har heller ikke råd til at korrigere denne dogme, eller - Gud forbyde - ændre på den, idet hver eneste autoritet bag disse Guidelines, tillige med måske nogle tusinde andre forskere i verden - har baseret deres forskning på HYPOTESEN om TSH som "das führer" for stofskiftet. Blot de ændrede en komma i denne hypotese - ville alene dette gøre flere tusinde videnskabelige "papers" værdiløse, lige på stedet. Det er altså ikke længere kampen om hvem har ret eller hvem ikke har det. Det er kampen om at tusinder af forskere ikke skal gå i graven uden deres livsværk.

    Os patienter betyder intet i denne sammenhæng, lige så lidt som vi betyder noget som helst for flertallet af disse læger, disciple af Church of the Evidence Based Medicine.

    Vi må alle fatte, at dette handler ikke om os.

    Det handler heller ikke om hypothyreose og dennes behandling.

    Det handler udelukkende om de medicinske pingers og forskeres kamp mod at tabe ansigt og skulle gå i graven med nederlag i eftermælet.

    Personligt håber jeg, at de alle kommer til at brænde i Helvede. Forever and ever.

    Det er svært at vurdere, hvor vidt denne medicinske fundamentalisme er kendt til, og defineret i kredser udenfor selve lægestanden, men det er sikkert og vist - Per Egil Hegge - at det du/vi slås mod er mere end blot enkelte lægers forestilling om hvordan lavt stofskifte bør behandles. Og hvad lavt stofskifte overhovedet er... Det lader ikke til, at flertallet af læger i Norge, og endnu flere i Danmark overhovedet aner hvad de behandler.

    Det ser også ud til, at denne dogme har boret sig så dybt i hjernerne på læger i vore lande, at de har mistet selv de sidste spor af lærdom om disse sygdomme, idet vi ser oftere og oftere på dette forum, at nu behandles også gravide hypothyroide efter TSH, dvs. med krav om reducering af medicindoser, altså stik modsat forskrifterne.

    Også oftere og oftere ser vi her, at thyroid-cancer patienter efterbehandles efter operationer med alt for lave medicindoser og det supprimerede TSH som ellers er must for opererede kræftpatienter, ikke længere anerkendes af (uvidende?) læger som mål for efterbehandlingen.

    Også oftere og oftere ser vi her på forummet, at selv små og store børn med hypothyreose, behandles med alt for lave medicindoser, og behandles efter TSH-standarder, der ellers er opfundet til voksne, og ikke opfylder de aldersvarende hormonbehov som gælder for børn.

    Det er en medicinsk fundamentalisme, Per Egil Hegge, og jeg tror ikke at nogen form for fundamentalisme er muligt at bekæmpe med hverken argumenter eller appel til samvittighed, eller på anden måde forsøg på at gøre fundamentalisterne begribelige om deres egen fundamentalisme.

    Medical fundamentalism. Variation in interpretation of the medical literature shares many of the features of variations in interpretation of religious texts. Proponents of evidence based medicine emphasise important principles of a balanced view. This emphasises the limitations of evidence based medicine, the need for judgment in applying it to individual patients, and the validity of evidence other than randomised controlled trials. A liberal approach goes beyond this. It sees the literature as a guide, establishing principles that need to be applied to specific situations.

    Fundamentalists, however, take a strict and literal view of the literature. They give little allowance for individualisation, show little scepticism about the limitations of the literature, and tend to undervalue non-randomised evidence. The fundamentalist approach sees the literature as law, a series of “sacred texts” that are treated with great respect and are to be applied literally. Any deviation from the text is seen as heresy. Just like religious fundamentalists, medical fundamentalists tend to be self righteous and denigrate other interpretations.


    Kilde: Analogies between reading of medical and religious texts.

    På et lille site Big-Issues.org skriver David Farmer i en lille artikel How to Fight Fundamentalism bl.a.:

    1. Attacking fundamentalism with rational arguments does not seem to be very effective in convincing fundamentalists to change their beliefs or actions:
    2. Attacking fundamentalism with socio-economic actions that seek to undermine the factors contributing to fundamentalism, such as increasing education, economic and political options, may ignore some of the trends with modern day fundamentalism.
    3. Attacking fundamentalism on its own grounds by trying to expose its internal inconsistencies may be more effective, encouraging adherents to self-reflect experience doubt without putting up the defensive rampants of the abused.
    4. Kilde/læs mere


    Ganske vist handler det her om fortrinsvis religiøs fundamentalisme, men tro mig: der er teknisk set, ingen som helst forskel mellem ytringer af fundamentalisme, uanset om den skulle udspringe fra religion, kultur, politik eller...medicin. Strukturen er den samme, ligeledes udspring, praksis, formål... og således skal det bekæmpes også - som den fundamentalisme det er. Ellers kommer vi aldrig over det, og videre.


    Derudover er der et andet Big Issue der overses fordi indoktrineringen af generationer i forhold til lægetilliden forhindrer de fleste i, bare at se i retning af Big Pharma som primus motor bag dogmen der dikterer behandling af hypothyreose siden ban af desiccated thyroid. Sandheden er, at såfremt behandlingen af hypothyreose blev ændret i retning af at medicindoserne igen blev hævet (læs om det her) og begrebet "subklinisk hypothyreose" blev afskaffet som undskyldning for ikke at behandle de syge - da ville Big Pharmas omsætning og profit falde på verdens plan til nærmest det halve eller værre. Der er så mange alvorlige, kroniske (følge)sygdomme som opstår i kølvandet på kronisk hormonmangel, enten pga. overlagt underdosering (læs om det her) eller nægtet behandling, at afsætningen af alle de mest solgte lægemidler i verden ville markant falde hvis behandlingen fremover blev rettet mod hormonmangel, i stedet for som nu - mod blodprøvetal.

    Årsagen til vores missere er altså ikke mangel på viden, men snarere står vi foran en høj mur af medicinsk politik koblet sammen med Big Pharmas økonomiske interesser, varetaget af flokke af ryggeløse, indoktrinerede menige læger, der ikke har det ringeste begreb om, hvem i virkeligheden trækker i trådene, og får dem til at sprælle som viljeløse marionetter i spindet, de er for hjernevaskede til at bemærke. Hvordan ellers forklare, at højt uddannede akademikere, højt uddannede i medicin - alligevel ignorerer de alle kliniske tegn på sygdom og i stedet - behandler de blodprøver? Hvis de da ikke behandler anti-TPO på over 16000 med.... blodtryksænkende lægemidler og ellers nul thyroxin fordi "dit TSH er ikke højt nok"....

    Ellers anbefales tråden Idiotforklaringer med en række eksempler på den "kompetence", flere hypothyroide udsættes for hos deres læger.
    • Tak for at du læste mit indlæg.
    • Vil du vide lidt om hvad jeg står for, er du velkommen til at læse min signatur her

  4. #4
    Medlem siden
    Dec 2009
    Sted
    Candyland
    Alder
    49
    Meldinger
    3,070

    Arrow Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    Jeg likte det hele - men spesielt kunne jeg like denne:

    Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post
    - lægerne giver sig ikke!
    De har en gang for alle bestemt at
    TSH skal være "das führer" for stofskiftet
    ..og de fleste er vel enig om at Das Führer - han var ikke god!

    Sitat Opprinnelig skrevet av smgj Vis post
    http://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-...95.html?page=1

    Skremmende - det står fremdeles "Det er funn som tyder på at spesielt høye TSH-verdier fører til økt risiko for komplikasjoner, og at dette bør behandles. Mange anbefaler derfor behandling dersom TSH over tid er høyere enn 10 mIE/L. " ....
    Og det står også og lese følgende:
    "Skjoldkjertelen kan angripes av antistoffer (anti-TPO) som over tid kan redusere kjertelens evne til å lage tyroksin"
    Hvorfor er de så unøyaktige - de er utgivere av (jeg siterer) :
    - Utgiver av N.E.L. Norske legers mest brukt oppslagsverk..

    Sitat Opprinnelig skrevet av Anisa Vis post
    En 35-årig kvinde, der har det ad helvede til, og sådan har hun haft det længe.

    TPO-antistoffer på over 800, TSH mellem 6 og 9, FT4 mellem 8 og 10 dvs. nedre grænse til "normalområdet". Hun har nu ventet på behandling i 7 år.

    I mellemtiden har hun aborteret 5 gange og har nu opgivet at få børn, særlig da hun alligevel orker mindre og mindre efterhånden som årene går. Ægtemanden hænger på endnu, så længe det varer...

    Hendes læge har besluttet at "de" skal vente med behandlingen indtil kvindens skjoldbruskkirtel er helt død. Lægen begrunder beslutningen med at "det er meget nemmere at behandle hypothyreose når der ikke er nogen kirtelaktivitet mere" og "der er ingen grund til at henvise dig til speciallæge, fordi jeg følger i forvejen instrukser modtaget fra endokrinologisk afdeling på byens hospital".

    Problemet er blot , at det faktisk kun er undtagelsesvis at en skjoldbruskkirtel nogensinde dør helt, særligt da det IKKE er selve kirtelvæv som TPO-antistoffer angriber. TPO-antistoffer angriber IKKE skjoldbruskkirtlen.

    TPO-antistoffer angriber Thyroid Peroxidase
    ,
    dvs. det enzym hvis job det er at tilføje jod-atom(er) til T0-amine (forbindelsen mellem aminosyren tyrosine og transportprotein thyroglobulin) før det kan blive til thyroxin (T4) og i (meget) mindre grad til triiodothyronine (T3). Det resulterer i at der bliver ikke produceret thyreoidea-hormon nok til at opretholde normalt stofskifte. Man udvikler stigende hormonmangel, uanset at selve kirtlen ikke er (helt) død og heller ikke dør (helt) de næste 10, 20 eller 30 år.

    Så mens lægen venter på at kvindens kirtel er død, før hun kan behandles.... kan det stakkels menneske se frem til år efter år med helbred der bliver værre og værre pga. tiltagende hormonmangel.

    Så meget magt har en læge, uagtet at han ræsonnerer 100% FORKERT og kender end ikke det elementære om lavt stofskifte/Hashimoto's.

    Hvilken lærdom kan man mon udlede af denne patienthistorie?
    Kevlin
    ... bare fordi du er paranoid: så betyr ikke det at de ikke er ute etter deg!!
    Lavt stoffskifte - Erfa Thyroidfra slutten av 2009
    Min første halve pille med Erfa

  5. #5
    Medlem siden
    Mar 2011
    Sted
    Aust-Agder
    Alder
    56
    Meldinger
    3,120

    Standard Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    Noen som vet hva legestudenter konkret lærer om stoffskiftet, symptomer og behandling, og om noen har en link til dette?
    Slik jeg ser det er hovedproblemet at leger ikke lærer hva stoffskiftet påvirker og dermed hvilke symptomer det gir selv om TSH er innenfor "normalen", eller om TSH er for høy og FT4 fremdeles ligger så vidt innenfor "normalen".
    Jeg tror ikke legene er så ondsinnet at de forstår hvor mye skade de forårsaker ved og medisinere slik de gjør; det må være noe grunnleggende feil i undervisningen.
    Har møtt såpass mange leger som skråsikkert sier at " stoffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man huisker og ta Levaksinen sin" at det er nærliggende og tro at det er dette legestudenetene lærer.

  6. #6
    Medlem siden
    Dec 2009
    Sted
    Candyland
    Alder
    49
    Meldinger
    3,070

    Unhappy Forskningen styres av legemiddelinteresser

    Hm - gammel forskning tror jeg mer på enn nyere forskning;
    det som er interessant med nyere forskning er hvem som betaler for den.
    Mye bindinger til det som de siste tiårene er blitt verdens mest lønnsomme industri;
    legemiddel-industrien.
    Og hvis vi tar for oss thyroid; så er det vel fint lite og finne av nyere forskning..

    Syns beskrivelsen her var treffende:
    http://www.sykavhuset.no/legemiddelindustrien.htm

    "Legemiddelindustrien er verdens største og mest lønnsomme bransje.
    Inntektene er avhengig av at folk er syke.
    Legemiddelindustrien har således ingen interesse av å finne årsak til sykdom.
    Mest lønnsomt er legemidler som ikke kurerer sykdom,
    men holder pasienten symptomfri mot daglig bruk av medisin.
    I tillegg er det lønnsomt å definere risikofaktorer for friske mennesker
    slik at de må ta forebyggende medisin.


    Forskningen styres av legemiddelinteresser
    Forskingen på helse er nesten uten unntak styrt av legemiddelindustriens økonomiske interesser.
    .."
    Kevlin
    ... bare fordi du er paranoid: så betyr ikke det at de ikke er ute etter deg!!
    Lavt stoffskifte - Erfa Thyroidfra slutten av 2009
    Min første halve pille med Erfa

  7. #7
    Medlem siden
    Oct 2006
    Sted
    Danmark
    Alder
    67
    Meldinger
    10,228

    Unhappy Sv: Forskningen styres av legemiddelinteresser


    Det er i gang en total, global omlægning af det medicinske koncept fra en praktisk, generationernes empirisk tilgang til medicinsk viden og praksis, og over til en generel, statistik-baseret Algorithmic Medicine, standardiseret modulopbygning af de enkelte sygdoms-segmenter, hvor den enkelte patient enten passer eller ikke passer i. Dem der passer i boksen får lægehjælp, mens de der ikke passer i nogen af de bokse som den moderne medicin har opstillet på baggrund af statistikker og udvalgte forsøg - de bliver til at begynde med - kastet mellem forskellige specialer (bokse), hvorefter de bliver opgivet og/eller overgivet til psykiatere, idet psykiatri er dette medicinske koncepts u-officielle skraldespand, selv om ingen får psykiatere til åbent at indrømme det.

    Dette er altså den overordnet medicinsk politik der nu fastsætter både krav og standarder, den medicinske uddannelse er underlagt... og der er ikke brug for, i samme grad som før, at lægerne skal kunne bestå deres eksamener med så høje bedømmelser som muligt (selv om det selvfølgelig ikke skader), fordi den moderne medicin er nu så omgærdet af alskens Guidelines opstillet på baggrund af statistiske analyser og smal forskning målrettet hvert enkelt segment, at lægen selv behøver langt fra at vide nok eller alt om den sygdom, han/hun aktuelt er i gang med at behandle. I realiteten jo større jungle af Guidelines, jo ringere krav til kvaliteten af de medicinske uddannelser (læs: gode læger).

    Hvorimod gammeldags læger - de som vi (ældre) er opdraget til at have tillid til og stole på - de havde ingen Guidelines trukket ned over hoveder på dem, af deres faglige organisationer, men har været på herrens mark hver gang en ny patient trådte ind på lægekontoret, og lægen måtte på egen hånd finde frem til bedste behandling for denne patient. Disse gammeldags læger havde friheden til at blive dygtigere og dygtigere til deres "kald" ved at blive klogere på medicin via deres egne og kollegers erfaringer. De moderne læger i dag har ikke samme frihed, medmindre de gør oprør og forlader deres offentlige arbejdsgivere og bliver privatpraktiserende uden sikkerhedsnet.

    Hvis det alene skulle være dårlige lægeuddannelser (les mer om her/red. Admin), der er årsagen til den ekstremt dårlig lægehjælp jeg og så mange andre modtager i dagens medicin, hvordan kan man forklare de "frafaldne" læger, der giver fanden i det kollegiale medicinske cirkus, og etablerer sig indenfor helhedsmedicinen hvor patienten og patientens sygdom er i centrum for lægens udelte opmærksomhed, og hvor lægen konstant efteruddanner sig, uanset personlige omkostninger?

    Eller bare for at stille skarpt på enkelte eksempler: hvilke fejl i lægernes uddannelse kan forklare det som Øyvind var igennem, eller Bjørgunn, eller det som har kostet danske hypothyroide Bitten livet på Hillerød Hospital i 2011? Don't anyone dare to say that it's just "isolated incident(s)".

    Hvad hvis det netop ikke handler så meget om dårlig medicinsk uddannelse, men mere handler det om et menneskeligt valg, de enkelte læger træffer om, hvordan de vil udføre deres lægegerning? Hvis man i stedet for at drage dem til ansvar for dette, deres valg - undskylder dem med dårlig undervisning og manglende rygrad til at stille kritiske spørgsmål til samme - hvordan skal de have en kinamands chance overhovedet at (an)erkende at der er et problem som skal løses og viden der skal læres?

    En af grundpillerne i den traditionelle, over 5000 år gammel kinesisk medicin er et lige så gammelt ordsprog, som siger at den egentlige uddannelse til læge først begynder efter at læge-aspiranten har forladt lægeskolen. Den egentlige medicin kan ikke læres på skolebænken, og en god læge lærer mest af sit arbejde og af sine patienter. Mangler det, mangler alt. That's it.


    Sist endret av Admin; 14-07-13 kl 18:59 Begrunnelse: redigert ifbm med opprydding i denne tråden
    • Tak for at du læste mit indlæg.
    • Vil du vide lidt om hvad jeg står for, er du velkommen til at læse min signatur her

  8. #8
    Medlem siden
    Mar 2009
    Sted
    Sverige
    Alder
    74
    Meldinger
    2,323

    Exclamation Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    Denne tråden er begynt å forvandle seg til litt goddag-mann-økseskaft over det hele. Vi kommer å redigere/dele denne tråden slik at det opprinnelige budskapet (Per Egil Hegge) ikke går tapt i jungelen av avsporinger. Mens vi gjør dette, er denne tråden midlertidig stengt, cirka en time.

    EDIT/Mod: Denne tråden er nå redigert og 10 innlegg ble flyttet til annen tråd: Hvordan kan vi få innflytelse på pensum i legeutdanningen?

    Sitat Opprinnelig skrevet av Pingvinen Vis post
    Noen som vet hva legestudenter konkret lærer om stoffskiftet, symptomer og behandling, og om noen har en link til dette?
    Slik jeg ser det er hovedproblemet at leger ikke lærer hva stoffskiftet påvirker og dermed hvilke symptomer det gir selv om TSH er innenfor "normalen", eller om TSH er for høy og FT4 fremdeles ligger så vidt innenfor "normalen".
    Jeg tror ikke legene er så ondsinnet at de forstår hvor mye skade de forårsaker ved og medisinere slik de gjør; det må være noe grunnleggende feil i undervisningen.
    Har møtt såpass mange leger som skråsikkert sier at " stoffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man huisker og ta Levaksinen sin" at det er nærliggende og tro at det er dette legestudenetene lærer.
    Hvis noen har kommentarer til dette innlegget, kan det bli besvart i den andre tråden: http://www.sonjas-stoffskifteforum.i...ead.php?t=9365

    Relatert: Endokrinologer og fastlegene tilbake på skolebenken?
    Sist endret av Mod; 14-07-13 kl 20:28 Begrunnelse: Opprydding fullført og tråden er åpnet igjen
    Til alle norske og danske stoffskifte-pasienter, anbefaler vi boken STOP stofskiftevanviddet, skrevet av verdens ledende pasient-aktivist Janie Bowthorpe, som i 2005 grunnla nettstedet Stop The Thyroid Madness. Boken er utgitt på dansk i 2014. För alla svenska hypotyreos-patienter, rekommenderar vi samma bok, översatt till svenska med titeln Stoppa sköldkörtelskandalen (2012). Til alle gode leger, og pasienter som ønsker å lære mer av "the right stuff", anbefaler vi boken Stop The Thyroid Madness II (2014) med bidrag fra 10 leger MD. I Skandinavia, definitivt de to beste og mest nyttige bøker for hypotyreose-pasienter, for deres familier og venner, og for deres leger.

  9. #9
    Medlem siden
    Jun 2010
    Sted
    Akershus
    Alder
    57
    Meldinger
    554

    Standard Sv: "Stoffskiftet" En artikkel av Per Egil Hegge

    På sidene til NTF fant jeg følgende opplysning: 186.198 (norske) personer fikk utskrevet Levaxin på blå resept i 2012. Ses dette opp mot at det er anslagsvis 20 % av disse som ikke har god lindring av symptomer med Levaxin, kommer vi til et tall på like oppunder 40.000 mennesker. Disse får altså ikke god nok hjelp av legene sine med de plagene de har. Da har vi ennå ikke snakket om alle dem som går med en såkalt "subklinisk" hypothyreose, hvorav noen har leger som mener at TSH skal være over 10 før medisinering startes. Hvor høyt tall vi da kommer opp i, kan vi bare gjette!

    Dette er personer som har til dels omfattende symptomer, som hindrer dem i å være i arbeid - helt eller delvis. De hindres i å være gode foreldre for barna sine, gode ektefeller/partnere, og de hindres i å ha et sosialt liv på grunn av sykdommen. I tillegg til all den personlige lidelsen, kommer at det er enorme summer som går bort i sykepenger, uføretrygd og utallige legeundersøkelser - som hadde vært unødvendige hvis pasienten fikk adekvat behandling for sin stoffskiftesykdom.

    Alt dette skyldes at legene er opplært til å fokusere på blodprøveverdiene, ikke på symptomene pasienten viser og forteller om. Dette på tross av at verdiene av stoffskiftehormon i blodet ikke forteller noe som helst om hvordan tilstanden er inne i cellene. Det har man ikke mulighet til å måle med dagens metoder.

    Er du så "heldig" å ha blodprøveverdier utenfor normalområdet, kommer du i behandling med Levaxin. De nesten 40.000 som ikke har god effekt av dette, får et skuldertrekk - vi kan dessverre ikke hjelpe deg. Sykemelding på grunn av vedvarende symptomer ja, men ikke alternativ stoffskiftemedisin (NDT, som f.eks Armour og Erfa Thyroid). Da er du overlatt til å lete deg fram på nettet på egen hånd og sortere skitt og kanel, og må betale din behandling selv.

    Det hele er dypt tragisk! Jo mer jeg leser, og erfarer, jo verre synes jeg det er. Og det er forunderlig at det ikke allerede for lenge siden har blitt medie-skandale ut av det. Jeg er også rådløs om hvordan man skulle gå fram for å sette lys på elendigheten.

  10. #10
    Medlem siden
    Dec 2009
    Sted
    Candyland
    Alder
    49
    Meldinger
    3,070

    Exclamation The walking dread

    Sitat Opprinnelig skrevet av Bettie B. Vis post
    ..
    personer som har til dels omfattende symptomer, som hindrer dem i å være i arbeid - helt eller delvis.
    De hindres i å være gode foreldre for barna sine, gode ektefeller/partnere,
    og de hindres i å ha et sosialt liv på grunn av sykdommen.

    ..

    Jeg er også rådløs om hvordan man skulle gå fram for å sette lys på elendigheten.
    Jeg heller vet ikke... men dette nettstedet fungerer jo år etter år;
    så det er ingen dårlig start

    Jeg tenkte just nu at: vi er vår tids virkelige zombier - men den harmløse typen;
    ingen blir skremt av oss

    Og så, når jeg søker på zombie her - da viser det seg at den tanken ikke er veldig original;
    jeg fikk 220 treff her inne!!
    http://www.sonjas-stoffskifteforum.i...-1021&sa.y=-56 Her er en:
    Sitat Opprinnelig skrevet av smgj Vis post
    ... og akkurat dét er problemet med denne sykdommen.
    Når man blir feilbehandlet blir man ikke dødssyk (med blålys og sirener)...
    man blir en zombie.

    Hadde vi blitt syke med blålys og sirener så kan man BANNE på at forskningen og informasjonsflyten hadde gått raskere framover...

    10 000 norske zombier - de fleste middelaldrende kvinner - er det INGEN som reagerer på.
    Ikke engang de som vil ha "alle hender ut i arbeid"


    Sorry ... du tråkka på liktåa mi....
    Sist endret av Kevlin; 14-07-13 kl 23:55
    Kevlin
    ... bare fordi du er paranoid: så betyr ikke det at de ikke er ute etter deg!!
    Lavt stoffskifte - Erfa Thyroidfra slutten av 2009
    Min første halve pille med Erfa

Lignende tråder

  1. En villedende ”veiledning”
    Av Vigdis i forumet Per Egil Hegge
    Svar: 2
    Siste melding: 09-07-13, 15:22
  2. Ruth Rolands samtale med Per Egil Hegge
    Av Mod i forumet Per Egil Hegge
    Svar: 1
    Siste melding: 29-08-11, 21:24

Søkeord for denne tråden

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn