Viser søkeresultater 1 til 4 av 4
  1. #1
    Medlem siden
    Jan 2012
    Sted
    Buskerud
    Alder
    55
    Meldinger
    38

    Standard Da har jeg gjennomført en guttetur med sykkel i Piemonte!

    Da har jeg gjennomført en guttetur med sykkel i Piemonte! 4-5 dager på racer med kun en dags pause mitt i. Syklet en 3-4 timer med snittpuls på rundt 130 (altså forholdsvis høyt i sone 1 for min del) og med topper opp i sone 3. Forholdsvis kupert her nede så snittfart på rundt 22. Og ca 1400-1700 kalorier forbrendt ila en tur. Men det ble kompensert med god mat og drikke (Barolo,ahhhh)

    Men saken er at jeg egentlig er forundret hvor bra det gikk! Holdt ok følge med de andre "friske" bare jeg fikk varmet opp litt. Og her tror jeg er litt av cluet. Det tok nesten en time i sone 1 før jeg følte at kroppen lissom løsnet og kunne svare litt på øket intensitet. Og rundt den tia ble det viktig å fylle på med carbo ellers ble jeg fryktelig tom bråfort,

    Går vel litt å venter på smellen nå så har treningsfri og avventer hva kroppen sier.

    Ellers har jeg "landet" etter en liten hypersmell og er i ferd med å sakte øke dosene oppover med 10% hver 3. uke med prøvetaking og symptomobservering. Er nå på 62,5µ/dag og ligger vel rindt 15 i t4 og rundt 4 i t3. TSH er fortsatt "skummelt" høy på rundt 35. Men den gir vi f i forløpig. Mulig jeg trenger påfyll av t3? Fastlegen min er åpen for Armour men det har jo ikke gått et år etter RAI så er vel greit å avvente. Perjodevis ok men det værker i kroppen og jeg er litt sliten/trøtt uten at jeg sover godt.

  2. #2
    Medlem siden
    Jun 2010
    Sted
    Indre Troms
    Alder
    48
    Meldinger
    2,401

    Standard Sv: Da har jeg gjennomført en guttetur med sykkel i Piemonte!

    Så flott at du har hatt en fin sykkeltur. Tror du gjør lurt i å roe og vente på hvordan kroppen responderer. Når du har så høy TSH betyr det at kroppen skriker etter mer stoffskiftehormon. Da sliter særlig binyrene for de får jo heller ikke nok stoffskiftehormon og klarer av den grunn ikke å produsere nok kortisol. Kortisolet sørger for å få stoffskiftehormonet inn i cellene slik at det får gjort det stoffskiftehromoner skal gjøre. Det er særlig i det stadige kroppen din er nå at det er viktig å være forsiktig med fysisk aktivetet. Selv om du ikke har kjørt deg selv så hardt, så er det ikke så mye som skal til i denne fasen av sykdommen. Så er det dessverre slik at det du gjør i dag kanskje ikke får konsekvenser før om ett år. Sånn er det med stoffskifte og så langsom er prosessene. Håper du ikke synes jeg er negativ. Deler bare min erfaring.

  3. #3
    Medlem siden
    Jan 2012
    Sted
    Buskerud
    Alder
    55
    Meldinger
    38

    Standard Sv: Da har jeg gjennomført en guttetur med sykkel i Piemonte!

    Sitat Opprinnelig skrevet av Blondie Vis post
    Så flott at du har hatt en fin sykkeltur. Tror du gjør lurt i å roe og vente på hvordan kroppen responderer. Når du har så høy TSH betyr det at kroppen skriker etter mer stoffskiftehormon. Da sliter særlig binyrene for de får jo heller ikke nok stoffskiftehormon og klarer av den grunn ikke å produsere nok kortisol. Kortisolet sørger for å få stoffskiftehormonet inn i cellene slik at det får gjort det stoffskiftehromoner skal gjøre. Det er særlig i det stadige kroppen din er nå at det er viktig å være forsiktig med fysisk aktivetet. Selv om du ikke har kjørt deg selv så hardt, så er det ikke så mye som skal til i denne fasen av sykdommen. Så er det dessverre slik at det du gjør i dag kanskje ikke får konsekvenser før om ett år. Sånn er det med stoffskifte og så langsom er prosessene. Håper du ikke synes jeg er negativ. Deler bare min erfaring.
    takk for svar Blondie,jeg er sikker på at det du sier er riktig!

    Men så er det slik at det finnes inviduelle forskjeller og det er viktig at man prøver å ha en positiv innstilling til sin egen sykdom. Derfor leitet jeg på nettet etter personer som fortsatt trener godt og som ikke synes å ha mye plager av sin stoffskifte sykdom.

    Jeg fant bla.a Karen Smyers (gjør et søk på Google feks) en suksessfull Thriathlon utøver som etter sin skjoldbruskjertel fjærning har fortsatt å konkurere.

    Jeg skrev til henne om erfaringene mine rundt trening og stoffskifte og fikk et hyggelig svar tilbake som jeg har fått tillatelse til å gjengi her:

    Hi Jan,
    Nice to hear from you, though I am sorry that you seem to be having trouble training as you did before you were treated with the RAI. How long ago was the treatment?
    IT did take me some time to recover fully from the radiation. My amateur assessment is that my stomach lining was damaged by the radiation and therefore I had trouble absorbing nutrients for a while until the stomach rebounded. I tried to go back to heavy training and quickly realized that my body could not handle it right away--I would get fatigued, need extra days of recovery between workouts, and feel rundown. At the same time, I noticed that my stomach had trouble digesting things like red meat and I felt much as I did when I was recovering from a stomach parasite a few years before. So, I backed off my training for a few months. I was able to resume training at my former level eventually and definitely felt "normal" again within 6 months.

    However, I did have my T3 and T4 levels back to normal through taking levoxyl. If you still don't have your levels correct, that could be why you don't feel as good. Some people need to take a combination of T3 and T4 they have found because their body does not convert the T4 the way it should. The levels may even seem like they are in range, but if you are still not feeling like yourself, I think you need to try something different like the combo therapy. As far as I know, there is no reason why you shouldn't be able to get back to your previous level of fitness and training. That should be your goal! You can read about combo therapy at StoptheThyroidMadness.com I have communicated personally with several people whom this helped. Some endocrinologists may not recognize the need--if yours won't consider it, you might consider changing doctors! Anecdotal evidence is pretty persuasive in my opinion.

    Good luck!!
    Karen
    Så ALT er mulig!

  4. #4
    Medlem siden
    Oct 2006
    Sted
    Danmark
    Alder
    67
    Meldinger
    10,225

    Smile Sv: Da har jeg gjennomført en guttetur med sykkel i Piemonte!

    Sitat Opprinnelig skrevet av jan erik Vis post
    takk for svar Blondie, jeg er sikker på at det du sier er riktig!

    Men så er det slik at det finnes inviduelle forskjeller og det er viktig at man prøver å ha en positiv innstilling til sin egen sykdom. Derfor leitet jeg på nettet etter personer som fortsatt trener godt og som ikke synes å ha mye plager av sin stoffskifte sykdom.

    Jeg fant bla.a Karen Smyers (gjør et søk på Google feks) en suksessfull Thriathlon utøver som etter sin skjoldbruskjertel fjærning har fortsatt å konkurere.

    Jeg skrev til henne om erfaringene mine rundt trening og stoffskifte og fikk et hyggelig svar tilbake som jeg har fått tillatelse til å gjengi her:
    Jeg har lidt svært ved at overskue, hvad du mener Jan Erik. Mener du at Blondie har uret og Karen Syers har ret?

    Hvad hvis de begge har ret, men det er du som misforstår både Blondie og Karen Smyers?

    Selv om Karen Smyers svar til dig er kort og uden beskrivelse af detaljer om hendes vej til at genvinde træningskapacitet, står i dette svar nøjagtigt hvad Blondie skriver, omend med andre ord og i datid, idet Karen Smyers i realiteten netop gjorde det samme, som Blondie påpeger. Karen Smyers brugte 6 måneder på at genopbygge helbredet op til niveauet hvor træning ikke længere var en (hormonel) belastning.

    At hun behøvede kun 6 måneder berør på, at hun har ikke haft hypothyreose i tiden forud for hendes operation, og var derfor perfekt sund og frisk på tidspunktet for operationen. Karen Smyers havde cancer og efter operationen var hun behandlet efter de parametre, der gælder efterbehandling af cancer-patienter: højdose levothyroxin med sigte på at undertrykke TSH, for at forebygge at cancer kommer tilbage. Dette i sig selv giver en langt højere succesrate i behandlingen, and det er tilfælde med behandling af "almindelig" eller autoimmun hypothyreose, som din og min.

    Ikke alene har "almindelige" hypothyroide haft sygdommen længe inden starten af behandlingen (det betyder en krop, hvis funktioner allerede er skadet af hormonmangel), men også medicinsk behandles vi anderledes end thyreoidea-cancer patienter. Hvor thyreoidea-cancer patienter behandles med højdose medicin - behandles vi (og du) med så lav medicindose som muligt og lige så snart vores TSH bliver lavt - reduceres vores medicindose, hvorimod thyreoidea-cancer patienter som Karen Smyers får lov til at beholde deres medicindose, uanset hvor lavt deres TSH bliver. Det er netop denne store forskel i behandlingsprincip som gør Karen Smyers til en triathlonvinder, mens vi andre må nøjes med at sætte os langt mere beskedne mål - pga. lavere medicindose end Karens.

    At Karen Smyers tillige også blev behandlet med tilskud af T3, gør hendes behandlingssucces endnu større. Vi andre derimod skal først gennem en sej kamp før vi får lov til at blive behandlet med Liothyronin, og selv da - i lavest muligt dosering. Det betyder, at man kan ikke drage en 1:1 sammenligning mellem hendes eksempel og dit, eller mit. Derfor kan man alligevel lytte til hendes råd, idet hun rent faktisk skriver at det er nødvendigt at få styr på sine thyreoideahormoner, før man kan komme videre på den athletiske bane.

    Det er en uigendrivelig kendsgerning, at såfremt man forcerer hårde, fysiske aktiviteter uden at man samtidigt er stabilt, medicinsk velreguleret (ikke det samme som fine blodprøver, men en reel fremgang i "wellbeeing" ), da vil man drive røvdrift på sine adrenals og dette vil gå galt. På dette punkt, findes der ingen andre inviduelle forskjeller end tidsfaktor. Hos nogle bryder adrenals sammen hurtigere end hos andre, men at de vil bryde sammen, er en kendsgerning.

    Det er ikke uden grund, at guderne har skabt thyreoideahormoner, og forsøg på at kompensere for hormonmangel med viljestyrke vil altid ende i et adrenal sammenbrud. Det er dette som Blondie så forsigtigt forsøger at trænge igennem til dig med. Ikke for at tage modet fra dig. Ikke for at stække dine drømme, men netop for at hjælpe dig med at bevare dem, så du kan opnå det du ønsker.

    Blondies pointe er ikke udtryk for en "holdning" som er til diskussion. Blondies pointe alene illustrerer de biokemiske mekanismer som styrer vores kroppe, og som nok så meget diskussion ikke kan lave om på.

    Jeg kan kun anbefale dig, for din egen skyld, og netop for at du skal have chancen for at komme til at dyrke all den sport du ønsker i fremtiden: få styr på dine thyreoideahormoner først. Og få styr på det, som thyreoideahormon-mangel ødelægger for hver dag, den får lov til at fortsætte.

    Hvad det er i dit tilfælde, må du læse dig op i, idet dette er det eneste punkt hvor du har 100% ret når du skriver at der finnes inviduelle forskjeller.

    Hos nogle bryder sammen fordøjelsesenzymer først og dette fører til omfattende nutrientmangler, hvilke igen fører til mange forskellige funktionsforstyrrelser, i forskellige organsystemer i kroppen. Hos andre opstår først mangel på mavesyre, hvilket fører til et "nyt" sæt af helseproblemer. Hos endnu andre starter hormonmangelen en nedbrydningsproces i hjernens Cerebellum, og det fører til udviklingen af forskellige neurologiske tilstande, med dertil hørende symptomer og forstyrrelser. Thyreoideahormoner er tilstede i alle kroppens iltforbrugende celler, og derfor kan symptomer og funktionsforstyrrelse komme fra alle kroppens organgsystemer, som følge af hormonmangel. Rækkefølgen bestemmes af den enkelte krops individuelle biokemiske præferencer.

    Det som er "individuelt" her er ikke "hvad", men "hvornår" og "hvordan" hormonmangelen præger den enkelte hypothyroide.

    Jeg kan love for, at den manglende evne til at dyrke sport kan ende med at blive dit mindste problem, hvis du ikke først tager hånd om dine thyreoideahormoner. Det mener jeg også er, hvad Karen Smyers skriver i sit svar til dig. Lykke til.
    • Tak for at du læste mit indlæg.
    • Vil du vide lidt om hvad jeg står for, er du velkommen til at læse min signatur her

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn