Ny her og nydiagnostisert med lavt stoffskifte

[tglund]

Hei!
Jeg er en 32 år gammel jente fra østlandet som for halvannen uke siden fikk vite at jeg har lavt stoffskifte. Jeg har null erfaring eller kunnskap om denne sykdommen, så ser frem til å lese meg opp her på forumet.

Har siden siste fødsel, som var for to år siden, hatt stort søvnbehov, følt meg tiltaksløs og sliten, men tenkt at dette kom av naturlige årsaker som tobarnsmor, full jobb osv.

Men for tre uker siden fikk jeg plutselig hovne øyne som ikke gikk over og er utrolig sliten i musklene. Jeg får melkesyre i leggene av å gå opp trappa og i armen av å pusse tenner. Også gikk jeg plutselig opp fire kilo, noe som er mye for meg som alltid har ligget stabilt. Samtidig ble jeg enda mer tiltaksløs enn tidligere og mannen maste på meg om at jeg nå måtte gå til legen, noen jeg da gjorde. Legen testen meg for alt mulig, men det viste seg at jeg har lavt stoffskifte, men hvor lavt aner jeg ikke, siden prøveresultatene ikke sier meg så mye. Jeg ble satt på 50 mikrogram Levaxin og skal ta nye prøver hver uke framover. Jeg har tatt medisiner i en uke nå, men merker ingen forskjell. Har det siste døgnet ligget med skikkelig magesjau. Kan det ha noe med sykdommen eller medisinen å gjøre? Jeg tenker at jeg kanskje har spist noe jeg har reagert på.

På en måte var det veldig godt å få en diagnose, for plutselig går det nå opp for meg hvorfor alt har føltes som et enormt tiltak. Det å svare på sms'er har jeg utsatt, jeg har ikke hatt ork til å delta sosialt med venner, og vært til tider veldig likegydlig, spesielt overfor mannen min. Stakkars, det har virkelig gått ut over han.

Kan noen hjelpe meg med å tyde prøveresultatene mine? Da jeg spurte legen sa hun bare at det var veldig lavt, og at jeg måtte love å ikke bli redd da jeg ba henne om å få utskrift av dem.

Anti-TPO: 556 (Lavere enn 60)
S-FRT3: 1,5 (3,0-7,0)
S-FRT4: 5,15 (8-21)
S-Tras: Negativ
S-TSH: 500 (0,5-3,6)

Takk for at du tok deg tid til å lese!

Hilsen T

[Sylvia]

Hej T

Og velkommen her til.

Anti-TPO: 556 (Lavere enn 60)
S-FRT3: 1,5 (3,0-7,0)
S-FRT4: 5,15 (8-21)
S-Tras: Negativ
S-TSH: 500 (0,5-3,6)

En TSH på 500 - det er lige før jeg spørger om ikke der er en fejl et eller andet sted? Da min TSH var på 8,3, hvor jeg blev sat i behandling, havde jeg det virkelig dårligt.

Nå men en høj TSH (på 500) og meget lavt frit T3 og frit T4 hænger sammen, da kroppen skruer op på TSH for at få skjoldbruskkirtlen til at lave mere stofskiftehormon.

Derudover har du forhøjede antistoffer Anti-TPO, så du har den autoimmune Hashimotos, hvor du stille og roligt nedbryder din egen skjoldbruskkirtel. Du vil finde ud af, når du har overskud til at læse de mange indlæg herinde, at det er meget almindeligt. Dine antistoffer er dog ikke super meget forhøjet - de kan være så forhøjet, at det er ude over skalaen og vil blive angivet med fx >1300. Hvis det tilfældet kan de være på 15.000 eller mere.

Det er godt, at du er sat i behandling, og at du bliver fulgt tæt. Og du skal jo nok en del højere op i medicin. Langt de fleste læger gør dette stille og roligt for at finde den rette dosering.

Du kan få det godt igen. Det er vigtigt, at du bliver behandlet og får dine tal på plads lige nu. Dvs. TSH ned i bunden af normalen. Det vil rette meget for dig. Herefter kan du så begynde at interessere dig for kosthold og kosttilskud og alle de andre gode ting, man kan gøre for sit stofskifte og sin krop.

Tina

[tglund]

Tusen hjertelig takk for svar, Tina
Jeg har lest og lest på forumet for å prøve å sette meg inn i denne sykdommen, men jeg synes det er vanskelig med mange variasjoner av både sykdommer, prøveresultater, behandlingsmetoder o.l.

En TSH på 500 - det er lige før jeg spørger om ikke der er en fejl et eller andet sted? Da min TSH var på 8,3, hvor jeg blev sat i behandling, havde jeg det virkelig dårligt.

Nå men en høj TSH (på 500) og meget lavt frit T3 og frit T4 hænger sammen, da kroppen skruer op på TSH for at få skjoldbruskkirtlen til at lave mere stofskiftehormon.

Derudover har du forhøjede antistoffer Anti-TPO, så du har den autoimmune Hashimotos, hvor du stille og roligt nedbryder din egen skjoldbruskkirtel. Du vil finde ud af, når du har overskud til at læse de mange indlæg herinde, at det er meget almindeligt. Dine antistoffer er dog ikke super meget forhøjet - de kan være så forhøjet, at det er ude over skalaen og vil blive angivet med fx >1300. Hvis det tilfældet kan de være på 15.000 eller mere.

Jeg har også lurt på om det er feil ang.mitt THS. Om de kan ha glemt et komma eller noe slikt, men det står faktisk: S-TSH >500. Betyr det da at mitt THS kan være enda høyere enn 500? Det virker for meg veldig høyt.

Når det gjelder Anti-TPO, så står det ingen <eller> foran tallet. Men på S-FRT3: <1,5 og S-FRT4 <5,15. Betyr det da at disse nivåene kan være lavere enn tallet som er angitt? Jeg skjønner ikke hva disse klammene <> helt betyr.

Ellers så er jeg litt bekymret for levernivået, for legen spurte meg om jeg hadde lagt merke til om jeg var blitt gul på øynene. Er det S-ALAT som viser leverenzym? Det er merket med en stjerne i papirene, og ligger på 81. Her har jeg ingen referansenivå å gå ut i fra. Andre resultater som også var merket med * er: PT-GFR 49, S-B.12 743, S-KRNN 111. Disse sier meg ingen ting.

Ja, jeg føler fastlegen min tar meg veldig seriøst. Hun ønsker å ta nye blodprøver og også prate med meg hver uke framover for å justere dosen og også for å høre med meg om hvordan jeg har det. Så det er godt å føle at jeg blir godt fulgt opp. Og veldig oppløftende og tenke at behandlingen nok vil hjelpe etterhvert.

Jeg føler meg forsåvidt ganske frisk psykisk. Bortsett fra at jeg mangler tiltakslyst, blir litt apatisk innimellom og må ta meg skikkelig sammen for å gjøre husarbeid og den slags. Men, jeg står opp hver morgen, leverer barna i barnehagen og jobber 100%. Men muskulaturen min føles ekstremt svak. Jeg blir sliten bare av den minste bevegelse. Men jeg har forsåvidt lyst til å trene litt. Er det ok å trene litt lett styrke, eller kan jeg gjøre vondt værre? Har lest at jeg kan ende opp med å bryte ned musklene istedet for å bygge dem opp, nå når nivåene mine er såpass lave.

Ellers vil jeg si at det er utrolig godt å ha et slikt forum som dette. Spesielt når jeg ikke har noe kunnskap eller erfaring med dette fra før. Så, tusen takk til dere som orker og har overskudd til å svare oss nye medlemmer. Det setter jeg veldig stor pris på

T

[Sylvia]

Hej igen T

Jeg har ikke så meget forstand på de øvrige tal. Jeg har dog googlet lidt, og det er noget med lever og nyre. Og de er forhøjet. Men alt - simpelthen bare alt - i kroppen bliver påvirket af stofskiftet. I dit tilfælde, hvor du virkelig er lav, så må din krop være meget påvirket.

Har du ikke en masse andre symptomer?
Passer du stadig dit arbejde?
Er du overvægtig?

Forhåbentlig kommer der en af de andre, der ved en masse mere, omkring forummet her inden så længe.

Tina

[tglund]

Tusen takk igjen, Tina, for så raskt svar

Hej igen T

Jeg har ikke så meget forstand på de øvrige tal. Jeg har dog googlet lidt, og det er noget med lever og nyre. Og de er forhøjet. Men alt - simpelthen bare alt - i kroppen bliver påvirket af stofskiftet. I dit tilfælde, hvor du virkelig er lav, så må din krop være meget påvirket.

Har du ikke en masse andre symptomer?
Passer du stadig dit arbejde?
Er du overvægtig?

Forhåbentlig kommer der en af de andre, der ved en masse mere, omkring forummet her inden så længe.

Tina

Jo, når jeg nå vet om at jeg er syk, så er det mange ting jeg kan tenke meg å ha sammenheng med stoffskiftet mitt. Jeg har veldig tørr hud, spesielt på hendene og på leggene. Jeg fryser mye, har mistet mye hår en lang periode (men tidligere har jeg tenkt det har hatt sammenheng med amming), føler meg nærmest apatisk og likegyldig til omverdenen. Alt føles som et tiltak. Jeg kan utsette svare på sms'er, utsetter den minste ting fordi det tenkes så slitsomt å gjøre det med en gang. Neglene mine har blitt mer flisete og jeg føler meg alltid trøtt, samme hvor mye jeg sover. Og jeg er veldig hoven rundt øynene.

På jobb klarer jeg å ta meg sammen, og jobbe strukturert slik at jeg får ting gjort med en gang. Heldigvis har jeg ikke merket noe på hukommelsen, eller konsentrasjonen. Jeg jobber som lærer for 18-20-åringer og underviser dem i fjernsynsfag. Jeg må gi mye av meg selv hver eneste dag, både sosialpedagogisk og rent faglig, men jeg har en jobb jeg trives veldig godt i og det tror jeg er noe av grunnen til at jeg også klarer å gjennomføre den godt.

Jeg har alltid vært slank og liten, og er det fremdeles. Etter mine to fødsler har jeg gått ned til normalvekt igjen etter en måned, uten noen spesiell innsats. Derfor reagerte jeg litt når jeg nå plutselig gikk opp 4kg uten å ha spist mer eller annerledes enn jeg pleier.

Mange av disse symptomene har jeg tenkt at har sammenheng med at jeg er småbarnsmor, i full jobb og lever et hektisk liv. Derfor har jeg heller ikke tenkt over at jeg burde gå til lege, før nå. Men er veldig glad for at jeg tilslutt gikk til legen og jeg vet at jeg må begynne å ta kroppens signaler på alvor

[Kevlin]

..

Kan noen hjelpe meg med å tyde prøveresultatene mine?
Da jeg spurte legen sa hun bare at det var veldig lavt, og at jeg måtte love å ikke bli redd da jeg ba henne om å få utskrift av dem.

Anti-TPO: 556 (Lavere enn 60)
S-FRT3: 1,5 (3,0-7,0)
S-FRT4: 5,15 (8-21)
S-Tras: Negativ
S-TSH: 500 (0,5-3,6)

Takk for at du tok deg tid til å lese!

Hilsen T

Takk for presentasjon og Velkommen

Jeg vet ikke hva du har lest - eller hvor mye du orker av det;
men jeg vil uansett anbefale deg og først ta utgangspunkt i forsiden av Forumet og klikke deg videre på alle artiklene i midtstolpen - og siden innleggene i høyre marg.

Selv har jeg enda ikke rukket og klikke på alle linker i venstremargen - der blir det litt i hytt & pine

Du er forsåvidt en av de "heldige" - dvs du har fått utslag på den berømmelige TSH-testen;
det kan fort slå grusomt tilbake;
hvis fastlegen din styrer videre etter denne - se øverst midt på forsiden, der står følgende:

Leger behandler blodverdier, ikke sykdommen!
Det heter: TSH-tyranni

"Alle forestillinger, samt skolemedinsinens overbevisning om diagnostisering og behandling av hypothyreose kan like godt forkastes og kasseres uten at det på noen måte vil skade verdens befolkning. Tvert imot! I virkeligheten vil det gavne verden enormt.

Noe av det mest skadelige for hypothyreose-pasienter er fundamentet, som de fleste konvensjonelle behandlinger av hypothyreose er basert på, TSH-testen. Denne er vedtatt å være det eneste gyldige verktøy til diagnostisering og behandling av hypothyreose. Denne troen kjennetegnes av den konvensjonelle endokrinologi. Denne troen har pint og plaget syke mennesker i over tredve år. Denne troen medfører unødvendige og ubeskivelige lidelser og død.

Arven etter denne overbevisningen har skapt en verdensomspennende krise på folkesunnhetsområdet. En krise som koster samfunnet milliarder av hvilken som helst slags mynt i hvilket som helst land på jordkloden. Denne troen på TSH sin ufeilbarlighet må opphøre!"


Det er ikke akkurat slik at Anti-TPO (antistoff mot thyreo-peroxidas) ødelegger kjertelen din:

En 35-årig kvinde, der har det ad helvede til, og sådan har hun haft det længe.

TPO-antistoffer på over 800, TSH mellem 6 og 9, FT4 mellem 8 og 10 dvs. nedre grænse til "normalområdet". Hun har nu ventet på behandling i 7 år.

I mellemtiden har hun aborteret 5 gange og har nu opgivet at få børn, særlig da hun alligevel orker mindre og mindre efterhånden som årene går. Ægtemanden hænger på endnu, så længe det varer...

Hendes læge har besluttet at "de" skal vente med behandlingen indtil kvindens skjoldbruskkirtel er helt død. Lægen begrunder beslutningen med at "det er meget nemmere at behandle hypothyreose når der ikke er nogen kirtelaktivitet mere" og "der er ingen grund til at henvise dig til speciallæge, fordi jeg følger i forvejen instrukser modtaget fra endokrinologisk afdeling på byens hospital".

Problemet er blot , at det faktisk kun er undtagelsesvis at en skjoldbruskkirtel nogensinde dør helt, særligt da det IKKE er selve kirtelvæv som TPO-antistoffer angriber. TPO-antistoffer angriber IKKE skjoldbruskkirtlen.

TPO-antistoffer angriber Thyroid Peroxidase, dvs. det enzym hvis job det er at tilføje jod-atom(er) til T0-amine (forbindelsen mellem aminosyren tyrosine og transportprotein thyroglobulin) før det kan blive til thyroxin (T4) og i (meget) mindre grad til triiodothyronine (T3). Det resulterer i at der bliver ikke produceret thyreoidea-hormon nok til at opretholde normalt stofskifte. Man udvikler stigende hormonmangel, uanset at selve kirtlen ikke er (helt) død og heller ikke dør (helt) de næste 10, 20 eller 30 år.

Så mens lægen venter på at kvindens kirtel er død, før hun kan behandles.... kan det stakkels menneske se frem til år efter år med helbred der bliver værre og værre pga. tiltagende hormonmangel.

Så meget magt har en læge, uagtet at han ræsonnerer 100% FORKERT og kender end ikke det elementære om lavt stofskifte/Hashimoto's.

Hvilken lærdom kan man mon udlede af denne patienthistorie?

Anisa er rett & slett helt enestående - hun har i snart ti år bidratt her inne;


Mitt aller første møte med nettsted for stoffskifte var Meretes side - den ligger nå på forumet (link på forsiden - i høyre marg) og jeg anbefaler varmt:

Velkommen til min side om Hypothyreose.

Jeg har diagnosen Autoimmun Thyreoiditt, og det er mine erfaringer rundt dette som er grunnlaget for disse sidene.

På disse sidene har jeg samlet informasjon jeg har funnet om hypotyreose, binyretretthet, depresjon og PCO og litt om hvordan disse sykdommene behandles.

Jeg bruker nå Cortef (hydrocortison) for binyrer, og bruker Armour ®Thyroid (naturalthyroxin) for stoffskiftet.

Idet du har mer enn 60 på anti-TPO i tillegg til lave fT4 og Ft3 verdier så havner du i samme gjeng som Merete (og meg, for den del) dvs Autoimmun Thyreoiditt også kalt Hashimotos.

For noe lettlest og underholdende (faktisk, Ja) les Per Egil Hegges bok - den ligger også på Forumet (link øverst i venstre marg):

OG SÅ MÅ DU IKKE STILLE SPØRSMÅL!
af Per Egil Hegge

Motto:
"Det hjelper da litt
nokre få forfrosne
at du er varm."
Halldis Moren Vesaas

Innholdsfortegnelse:

1. Teknologiens urokkelige pålitelighet og den menneskelige faktor
2. 1984: En annen person
3. 1986:En utbredt feiloppfatning
4. 1988: Reisen til Amerika
5. 1989: Lå det noe bak?
6. 1990: En uverdig handling
7. 1990: Det store auditorium
8. 1991: Storpolitikken melder seg på
9. 1993: Vendepunktet
10. 1995: Og dessuten har vi rettet på det nå!
11. 1995: Dr. Goebbels, formoder jeg………
12. 1996: Flere politikere melder seg på
13. 2000: Verden går fremover – eller?
14. Hva gjør en som rammes?

Forord
Hvis noen hadde fortalt meg på forhånd at jeg skulle oppleve det jeg skildrer på de neste sidene, ville jeg ha møtt utsagnet med en blanding av vantro og hån. Det gjør at også leseren vil ha sine tvil på noen punkter, og jeg har ikke vanskelig for å forstå det.

Jeg har vært i tvil om jeg burde - og kunne - skrive historien. I dens mange fasetter, dens oppturer og nedturer, i svingninger mellom fortvilelse, optimisme, nysgjerrighet og håp, har jeg levd med den siden 1984, og jeg skjønte i det minste at jeg måtte ha en viss avstand til den før jeg ville være i stand til å gi den en brukbar form. Når jeg til slutt har valgt å feste den på papiret, er det av tre hovedgrunner: Jeg tror den utgjør en viktig, om enn liten del av Norges medisinske historie. Dernest
tror jeg den kan tjene til å belyse hva som kan skje hvis autoritære, befestede strukturer, hva enten de finnes på det medisinske eller andre fagfelter, får herske og herje som de ønsker - og de ønskene kan være både brunstige og sterke. For det tredje - og det er det viktigste - tror jeg den kan være til stor hjelp for noen av dem som i nåtid og fremtid må slite med den gruppe sykdommer, skjoldbruskkjertellidelser, som er en vesentlig del av beretningens forelegg.

Den vil være til hjelp, håper jeg, både for dem som får sykdommen, deres pårørende, og de leger som skal forsøke å behandle den, og som etter hvert nok tar den litt alvorligere.

Den gjennomgående oppfatning - og dette var en sentral del av undervisningen av norske medisinstudenter helt til slutten av 1990-årene, spesielt ved Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo - var at det ikke er så farlig om man går med disse plagene noen år, inntil pasienten og legen kan være helt sikre på at det ikke er noe annet. Dette var og er rav ruskende galt. Det er dessuten tvilsomt om det er i samsvar med sentrale legeetiske prinsipper. Følgelig er det ikke morsomt for den lille håndfull av norske professorer som nå sitter i aftensolen og vet at ett av deres bidrag til norsk medisin er at de var med på å gi 15-25 årskull av våre leger en utilstrekkelig oppfatning av en bestemt sykdomsgruppe og dens konsekvenser. Det har altfor ofte resultert i en uforstående holdning fra altfor mange legers side til en gruppe pasienter med alvorlige og sterkt livskvalitetsreduserende plager. Jeg har vært i kontakt med et par av dem, og det skal sies til deres ros at de ikke har det for godt med seg selv.

Dessuten er det en gjennomgående erfaring fra mine førti år som pressemann at maktmennesker som oppkaster seg til eksperter, uansett fagfelt, ofte blir farlige. De blir farlige fordi makt virker på dem som et narkotikum. Jeg kjenner ingen andre avvenningskurer enn innsyn og avsløring. Det eneste forebyggende middel jeg vet om, er mekanismer for maktfordeling på flere instanser, flere organer, flere personer.

En annen gjennomgående erfaring fra mine opplevelser i byer som London, Moskva, Washington og Praha, og i Rikshospitalets korridorer, er at heller ikke eksperter er ufeilbarlige, aller minst de som hevder å være det, og som skånselløst bruker sitt selvbevisste krav på ufeilbarlighet som sitt fremste, mest nådeløse og mest uberettigede maktredskap.

Et vanskelig problem ved fremstillingen er navnebruken. Jeg har valgt å navngi svært få av deltagerne på ”rollelisten”. Følgelig er heller ikke personer som muligens lar seg identifisere av dem som kjenner miljøet, navngitt, enda de lommekjente nok kan bruke tidsangivelser, titler og stillingsbeskrivelser til å utpeke dem. Da får de ta seg det bryet. Årsaken til at jeg navngir så få, er ikke et ønske om å spare dem. Men noen av dem har familiemedlemmer med samme etternavn, og det er av hensyn til dem at navnebruk i norsk presse er mer restriktiv enn i land utenfor Norden. Andre har støttet meg, mot egne kolleger, på en måte som gjør at de av de mer nidkjære kunne risikere å bli beskyldt for manglende lojalitet mot sin egen stand. Derfor navngir jeg heller ikke dem. Jeg mener at slike beskyldninger er helt grunnløse, men disse personene har ingen garanti for at det vil spare dem for ubehageligheter, slik deler av legemiljøet dessverre fremdeles er. Dette kompliserer fremstillingen litt og gjør det litt vanskeligere for leseren å holde personene fra hverandre.

Imidlertid har ikke bare beretningen, men også personene, tror jeg, så pass stor historisk interesse at jeg til Riksarkivet overleverer et eksemplar av dette manuskriptet med en navneliste som identifiserer de fleste av dem som er omtalt anonymt. Jeg kommer til å be om at den oppbevares i lukket arkiv til 1. oktober 2030, altså med den 30-årsklausul som er vanlig i slike tilfeller. Mange av dem som er omtalt, enten de er navngitt eller kjenner seg igjen, kommer ikke til å like det. Over dem gråter jeg temmelig tørre tårer.

Det er en overraskelse som for meg er større enn den jeg nevner i begynnelsen av dette forordet. Er det noe jeg aldri drømte om, er det at jeg skulle ha noe å bidra med som veileder i folkeskikk. Jeg har et gemytt og en så vidt direkte form at jeg ikke regner det som min fremste ekspertise, for å si det forsiktig. Det ville forbause meg hvis jeg er alene om den oppfatningen. Og det som har gjort inntrykk blant medisinerne, fra professorer og nedover, er når jeg har måttet si: ”Hvis det står slik til blant dere at JEG, av alle, har folkeskikk å lære bort, da er det ikke noe kvalitetsstempel for dere.”

Den har de skjønt. Og de har gjort som den unge mann i Matteus-evangeliets kapittel 19, om hvem det står skrevet at ”han gikk bedrøvet bort”.

Det har også mange av pasientene - og med langt større grunn til bedrøvelse.

Oslo, våren 2000.
Per Egil Hegge

Det er ikke absolutt alt Hegge skriver stemmer 100% -
mtp på hvordan Levaxin virker oa -
men det er ikke til forkleinelse; det er et veldig godt stykke arbeide. Kudos til Hegge

[tglund]

Tusen takk for mange nyttige linker kevlin! Jeg må innrømme at jeg ble litt svimmel av den forsiden på forumet,den var litt uoversiktlig,så jeg har ikke lest noe særlig der ennå. Men jeg vil helt klart gjøre det,for er interessert i å lære så mye som mulig.

[smgj]

Tusen takk for mange nyttige linker kevlin! Jeg må innrømme at jeg ble litt svimmel av den forsiden på forumet,den var litt uoversiktlig,så jeg har ikke lest noe særlig der ennå. Men jeg vil helt klart gjøre det,for er interessert i å lære så mye som mulig.

Hei og dessverre, velkommen hit. Jeg har samme diagnose som deg. til sammenlikning hadde jeg en tsh på 6,6 da jeg var så dårlig at jeg var redusert trafikksikker, hadde dårlig balanse, ingen stresstoleranse og så drålig hukommelse at jeg startet å bruke outlook kalender for å holde rede på livet mitt...

Jeg synes du ikke skal la deg stresse over linkene men f.eks starte med Hegge sin bok. Den er ikke medisinsk krevende, men tegner et godt bilde av hvordan denne sykdommen kan være, om man ikke får hjelp. Klem & lykke til.

[Anisa]

Hej tglund

Det er et under at du kan overhovedet holde dig oprejst... Dine tal er ekstreme og jeg håber at din læge meget snart ser lyset og indser, at du skal videre til speciallæge-udredning.

Kan noen hjelpe meg med å tyde prøveresultatene mine? Da jeg spurte legen sa hun bare at det var veldig lavt, og at jeg måtte love å ikke bli redd da jeg ba henne om å få utskrift av dem.

Anti-TPO: 556 (Lavere enn 60)
S-FRT3: 1,5 (3,0-7,0)
S-FRT4: 5,15 (8-21)
S-Tras: Negativ
S-TSH: 500 (0,5-3,6)

Uanset Hashimoto's Thyroiditis, har du hypothyreose i en grad, der ude i verden kaldes for severe hypothyroidism. Det kan ikke siges på en mere mild og blid måde end at det er alvorligt, hvis ubehandlet eller utilstrækkeligt behandlet. Du skal i en fart op i medicindose og ellers skal du hurtigt videre i diagnose-/behandlingssystemet, og det kan kun gå for langsomt...

Jeg har også lurt på om det er feil ang.mitt THS. Om de kan ha glemt et komma eller noe slikt, men det står faktisk: S-TSH >500. Betyr det da at mitt THS kan være enda høyere enn 500? Det virker for meg veldig høyt.

Når det gjelder Anti-TPO, så står det ingen <eller> foran tallet. Men på S-FRT3: <1,5 og S-FRT4 <5,15. Betyr det da at disse nivåene kan være lavere enn tallet som er angitt? Jeg skjønner ikke hva disse klammene <> helt betyr.

Disse "klammene" eller rettere denne "<" foran din S-FRT3 og S-FRT4 betyder, at de analyser som dette laboratorium anvender kan ikke måle lavere end ned til henholdsvis 1,5 og 5,15. Det betyder at hverken du eller din læge ved hvad dine FT3 og FT4 tal er i virkeligheden, andet end at dit S-FRT3 er lavere end 1,5, og at dit S-FRT4 er lavere end 5,15.

Tegnet ">" foran resultatet af TSH betyder omvendt at den pågældende analyse kan ikke måle højere TSH end 500, og derfor kunne dit TSH sagtens være f.eks. 1000 eller 5000...

Ellers så er jeg litt bekymret for levernivået, for legen spurte meg om jeg hadde lagt merke til om jeg var blitt gul på øynene. Er det S-ALAT som viser leverenzym? Det er merket med en stjerne i papirene, og ligger på 81. Her har jeg ingen referansenivå å gå ut i fra. Andre resultater som også var merket med * er: PT-GFR 49, S-B.12 743, S-KRNN 111. Disse sier meg ingen ting.

PT-GFR er et mål på nyrefunktionen, og tallet "49" tror jeg, betyder at din nyrefunktion er nedsat. Det er vigtigt at finde ud af hvorfor den er nedsat, og om den fortsat er faldende. Det skal undersøges så hurtigt som muligt....

S-B.12 er dit B12-vitamin på 743, der er (for) højt hvis du ikke direkte bruger tilskud af B12 eller spiser lever hver dag, morgen, middag og aften. Hvis B12 er højt "uden grund" (somtilskud, kost), kan det netop godt hænge sammen med dit forhøjet levertal og nedsat nyretal. Det skal undersøges så hurtigt som muligt....

S-KRNN er en kreatinin/nyrefunktionsprøve, og tallet 111 er alt for højt. Det skal undersøges så hurtigt som muligt....

S-ALAT er en leverprøve og tallet 81 er næsten dobbelt så højt end "normalt" for voksne kvinder. Men det er ikke altid at det nødvendigvis betyder at der er noget "galt" med leveren. ALAT kan også være forhøjet ved f.eks. muskel-sygdomme hvor muskelceller nedbrydes - hvilket her kunne sagtens ses i samspil med dine øvrige prøver, dem der er markeret med stjerne... Det skal undersøges så hurtigt som muligt....

Ja, jeg føler fastlegen min tar meg veldig seriøst. Hun ønsker å ta nye blodprøver og også prate med meg hver uke framover for å justere dosen og også for å høre med meg om hvordan jeg har det. Så det er godt å føle at jeg blir godt fulgt opp. Og veldig oppløftende og tenke at behandlingen nok vil hjelpe etterhvert.

Det er muligt at fastlegen din tar deg veldig seriøst, men det betyder ikke automatisk at din læge har rette kompetencer til at behandle dig.

At lægen sætter dig i behandling "kun" for hypothyreose uanset at dine øvrige blodprøver "råber" og tyder på at du også burde undersøges for hvorfor dine prøver ser ud som de gør, og at lægen behandler så svær en hormonmangel som din - med kun 50 mcg Levaxin... når folk med tilsvarende blodprøver (i f.eks. Tyskland) indlægges og behandles intravenøs med både T4 og T3, samt hydrocortison for at forhindre binyresvigt - simpelthen fordi din hormonmangel er så enorm og det er dine binyrer der aktuelt "driver" dig... Derfor kan du fortsat fungere og føler dig forsåvidt ganske frisk psykisk, men det er altså på lånt tid mht. binyrer.

Det lyder ikke som at din læge er fagligt klædt på til at behandle dig, uanset at lægen mener det godt og har de bedste hensigter. Gode hensigter er altså ikke nok i dit tilfælde. Bed om en haste-henvisning til en speciallæge i indremedicin, helst på et hospitalsambulatorium (tæt på blodprøver og andre undersøgelses-faciliteter og alle undersøgelser kan rekvireres meget hurtigere end på en klinik).

Jeg føler meg forsåvidt ganske frisk psykisk. Bortsett fra at jeg mangler tiltakslyst, blir litt apatisk innimellom og må ta meg skikkelig sammen for å gjøre husarbeid og den slags. Men, jeg står opp hver morgen, leverer barna i barnehagen og jobber 100%. Men muskulaturen min føles ekstremt svak. Jeg blir sliten bare av den minste bevegelse. Men jeg har forsåvidt lyst til å trene litt. Er det ok å trene litt lett styrke, eller kan jeg gjøre vondt værre? Har lest at jeg kan ende opp med å bryte ned musklene istedet for å bygge dem opp, nå når nivåene mine er såpass lave.

Det er ikke OK at træne når muskulaturen din føles ekstremt svak. Din nyreprøve (S-KRNN) tyder på, at du allerede taber muskelmasse, og selv hvis du orkede at træne, ville det belaste dine nyrer yderligere... Desuden ville dine muskelfibre ikke kunne gendannes, så i den sidste ende ville du miste endnu mere muskelmasse, ved at forcere træning i denne tilstand.

Lige nu er det allervigtigst at du meget hurtigt kommer til en bred indremedicinsk udredning for, hvad i alverden foregår der i din krop, fordi selv om det er ekstremt tydeligt at du har lavt stofskifte, kan man ikke for nærværende være sikker på om det er det eneste der er dit (helse)problem - når man ser på dine blodprøver. Jeg håber og krydser fingre for, at du snarest kommer til en bred, indremedicinsk udredning.

[Tily]

Hei tglund. skaff deg hjelp til husarbeid etc og avlastning med barna, slik at du har tid for deg selv og mann. Det kan være greit å ha dette på plass framover, det kan bli enda tøffere tider videre.