Side 1 av 2 12 Siste
Viser søkeresultater 1 til 10 av 20
  1. #1
    britt, ikke innlogget Gjest

    Standard boken hypothyreosen og meg

    Jeg lånte den på biblotetket her forleden dag. Leste den ferdig i kveld og sitter med en underlig følelse. Det er akkurat som å lese om seg selv, jeg kjente meg igjen i så mye! Den boken burde finnes på alle leger sine kontorer, kunne ikke ha beskrevet sykdommen/følelsene bedre. Har du ikke lest den, så har du en varm anbefaling fra meg

  2. #2
    baremei Gjest

    Standard

    I tillegg synes jeg boken "Også må du ikke stille spørsmål" av Per Egil Hegge er verdt å lese.

    Man lærer kanskje ikke så mye om sykdommen, men får temperamentet opp og litt av gørra ut. Ikke å kimse av, det heller.

  3. #3
    Medlem siden
    Mar 2005
    Sted
    Akershus
    Meldinger
    5,331

    Standard

    Hegges bok er om gammeldagse oppfatninger og vranglære ang. å teste og diagnostisere hypo, såvidt jeg husker.

    Nå må legestudentene finne lesestoff selv, etter at de blir presentert for en pasient.

    Kommer akkurat på at noen her vil kanskje kontakte medisinstudiet for å lære studentene om hypothyreose? Kunne vært en ide.

    nora

  4. #4
    baremei Gjest

    Standard

    Ja, han holdt på å miste kona si. Det var "bare" lavt stoffskifte.

    Men Hegge har vel i flere år holdt foredrag for medisinstudentene om dette, samt at han har vært sterkt medvirkende til at undervisningstimeantallet ble øket noe. Fra ettellerannet til 6 timer, det er mulig jeg husker feil.

  5. #5
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Oslo
    Meldinger
    121

    Standard

    Jeg leste boka til Per Egil Hegge da diagnosen var fersk for meg, skal si jeg hoppet i stolen!... Tror kanskje det er mye derfor jeg befinner meg på nettet og på dette forumet, for den gjorde meg oppmerksom på at legen ikke alltid (nødvendigvis) har rett. Dessverre er boka utsolgt fra forlaget (sist jeg sjekket), men bibliotekene har den, i alle fall her i Oslo. Hørte forresten Hegge si på radioen, i et intervju som handlet om noe helt annet, at han skulle på en legekonferanse om bl.a hypotyreose som ble avholdt i april tror jeg det var. Lurer på hvordan den var. Skulle gjerne hørt med ham om det.

    Nå skal jeg få fingeren ut og bestille boka til Audhild Løhre. Min mor kunne også ha godt av å lese den... Takk for anbefalingen/påminnelsen, Britt!

    Klem!
    Diagnose lavt stoffskifte og Hashimotos nov 2004. Bruker Levaxin, for tiden 175 mcg/dag

  6. #6
    Medlem siden
    May 2006
    Meldinger
    204

    Standard

    Ja, boka til Audhild Løhre anbefaler jeg virkelig!
    Den er grunnen til at jeg virkelig skjønte hva som var galt med meg!
    Utrolig godt når andre setter ord på nøyaktig det du selv føler, når du selv ikke greier det.

  7. #7
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Rogaland
    Alder
    50
    Meldinger
    2,689

    Standard Hypotyreosen og meg - bok

    Hypotyreosen og meg
    om boka


    Til dere alle

    Så enormt sliten


    Jeg var bare
    så enormt sliten
    Jeg følte en lyst til å
    kaste i stykker
    store butikkvinduer
    for å bli hørt

    Jeg tagg om hjelp
    uten å si det
    med ord

    Jeg fikk diagnosen hypothyreose for ti år siden. Denne sykdommen har forandret livet mitt. Av utdanning er jeg psykolog og lærer. Jeg har tre sønner som har vokst opp med ei hypothyreot mor, og en mann som har lært sykdommen å kjenne fra innsida. De er alle en del av denne historien.

    Sykdommen har tvunget meg til å sette andre mål og gi kvardagen et noe annet innhold. Jeg mistet mye, men gjennom de senere årene har jeg gradvis gjenvunnet deler av meg sjøl. Jeg får til stadig mer av det jeg mestret tidligere. Framgangen går sakte, sakte, men den har ikke stoppet opp ennå, - så det er fortsatt håp. Det virker som om tid er den mest vesentlige faktor for å oppnå bedring etter å ha vært så mentalt redusert som det jeg var.

    Det er flere grunner til at jeg har valgt å skrive ned de erfaringer og tanker jeg har hatt i samlivet med hypothyreosen. En viktig årsak er at jeg ønsker å medvirke til bedre forståelse av sykdommen. Jeg håper at det jeg forteller kan gi både økt kunnskap og økt innsikt. Kanskje kan det spore til at noen vil lære mer om hypothyreose gjennom annen litteratur, og kanskje vil enkeltpersoner eller fagmiljøer sette i gang forskning som kan belyse og utvikle dette fagområdet.

    Men først og fremst er fortellingen ment som et spesielt brev til:

    Dere som sjøl har lignende erfaringer, både dere som har fått diagnosen, og dere som kjenner at noe er galt, men ikke vet hva det er. Til dere siste vil jeg si: Søk hjelp i tide. Jo lenger du piner kropp og sjel, jo vanskeligere blir det å komme seg ovenpå igjen. Vær konkret når du gir informasjon. Er det sånn at du knapt orker å lage middag til familien din, ja, så si det. Fortell hvordan du pleide å gjøre det tidligere, og fortell hvordan det er i dag. Kanskje har du sluttet å raspe gulrøtter, kanskje sløyfer du sausen eller er du så utmattet etter dagens gjøremål at du setter fiskepuddingen på bordet uten å steke den? Leger flest vil være observante når de ser forhold som tydelig avviker fra det normale, eller når de hører om endringer hos pasienten over tid.

    Jeg synes personlig det har vært vanskelig å snakke om det jeg har opplevd. Det er kun mannen min og legen jeg går til, som har fått høre om det mest trasige. Til andre har jeg fortalt bruddstykker som for eksempel komiske episoder jeg rotet meg opp i. Foreldre og svigerforeldre har skjønt det de har skjønt, gjennom å se meg. Likeså med andre nærpersoner.

    Hvis mine erfaringer kan være til nytte for deg som har hypothyreose, vil det alene være god nok grunn til at dette ble skrevet. Kanskje det kan være en transformator mellom deg og omverdenen? Kan hende det blir lettere å meddele andre om symptomer og plager når du kan vise til det som står på trykk. Og om det er noen som kjenner samhørighet, eller som finner trøst og håp gjennom å lese, så vil det glede meg stort.

    Dere som er partnere eller nærpersoner
    til mennesker med hypothyreose. Jeg vil anbefale dere å skaffe til veie så mye kunnskap om sykdommen som mulig. Det er nødvendig med kunnskap for å kunne forstå. Den hypotyreote er kanskje ikke urimelig når hun sovner på sofaen i kveldingen, eller når hun vil legge seg klokka åtte eller ni. Det er mulig hun trenger ekstra kvile for å kunne gå på en ny dag. Ligger hun og hutrer på sofaen, så gi henne et pledd, og strever hun med å lage frokost, så be henne skjære brødet mens du ordner resten. Når den hypotyreote fungerer dårlig, kan det være problematisk å dekke et bord. Det blir for mye å holde styr på samtidig. Spør henne om hun vil ha skrudd av radioen, og spør henne om det blir bedre hvis dere slutter å prate mens dere sysler på kjøkkenet. Når jeg var på det dårligste, var det en plage å skulle samtale mens jeg utførte noe. Først måtte jeg sette på tallerkenene, så koppene, og når jeg var ferdig, kunne jeg snakke. Radioen var grusom. Lydene tvang seg inn på meg og gjorde meg forvirret.

    Om det er mulig for dere, så følg henne gjerne til legen en eller flere ganger. Det kan være godt å drøfte plagene i fellesskap, og det vil være nyttig å motta informasjon sammen. Jeg tror også det ville være nyttig om dere oppsøkte andre som er i samme situasjon. Det å dele erfaringer kan være bra for helsa, og det kan føre til at kvardagen blir enklere å gå i møte.

    Dere som i profesjonell sammenheng
    møter symptomer på hypotyreose. Om jeg kan få komme med et ønske, vil jeg si til dere leger: Bruk intellektet til å søke etter informasjon hos pasienten, analyser forandringer i funksjonsnivå og væremåte og vurder helhetsbildet. Bruk den menneskelige sida av deg til å vise omsorg. Det er sårt å bli avvist når en føler seg hjelpeløs. Sjøl var jeg heldig og møtte en lege som forstod langt mer enn meg. To dager senere startet han med medisinering. Men historien forteller om mange som er oversett eller feilvurdert. Det er dessverre mange nålevende kvinner som har gått på årsvis - eller tiårsvis - uten å ha fått riktig diagnose og de nødvendige tabletter. Følgen er ofte uførhet på livstid.

    Til gynekologer og andre som arbeider med gravide eller kvinner som ønsker å bli gravide, vil jeg stille et spørsmål: Hvor ofte er det aktuelt å tenke hypothyreose når en kvinne har vansker med å bli besvangret eller når det befruktede egget ikke fester seg skikkelig i livmoren?

    Jeg møtte en klok, eldre endokrinolog noen måneder etter å ha fått diagnosen. Han hadde masse erfaring, og ga meg ny innsikt i sykdommen. Først hadde vi telefonkontakt, og senere traff jeg ham. Han ba meg sammenligne bilder fra de siste åra med bilder som var tatt av meg tidligere. Det var merkelig å oppdage at utseende mitt var så forandret. Ansiktet var blitt uttrykksløst og slapt. Kinn og øyelokk formelig hang, og smilet virket stivt. Det var rart fordi jeg visste jeg var glad og lykkelig der jeg stod og badet veslegutten i en stamp ute på plena. Denne eldre legen lærte meg å lytte til kroppen. Han fikk meg videre til å forstå at jeg måtte være tålmodig på veien til å gjenvinne helsa.

    Mange spesialister sitter sikkert inne med mye nyttig erfaring, og jeg lurer på hvordan denne best kan bli spredd utover. Det er tross alt allmennpraktikerne som møter flest pasienter med gryende hypothyreose. En må for øvrig se til at medisin-studenter får grundig opplæring i sykdommen, i symptomer og følger. Det samme burde gjelde andre under opplæring, - som studenter i helse- og sosialfag og sikkert flere. Jeg må heller ikke glemme min egen profesjon, psykologene og deres utdanning.

    Videre slår det meg at helsesøstre vil være en yrkesgruppe som kommer i kontakt med mange kvinner i en begynnende fase av hypothyreose. Såvidt jeg vet er det en del kvinner som får frambrudd av sykdommen i svangerskapet eller i tida etter fødselen. Her vil helsesøster stå i en unik posisjon fordi hun følger kvinnen og familien over tid. I distriktene er det ennå såpass stor stabilitet at det ofte er samme helsesøster som følger kvinnen etter flere barnefødsler. Hva helsesøstre kan gjøre for å plukke opp kvinner med synkende energi, det vet jeg ikke, men kanskje helsesøstergruppa kan diskutere saken sammen med kyndige leger og interesseorganisasjonen vår?

    Dere som velmenende spurte
    hvordan jeg hadde det mens jeg var sykmeldt og mens jeg gikk på attføring. Jeg håper at dere vil forstå mer etter hvert som dere leser. Det var vondt å få dette spørsmålet. Det var vondt fordi jeg ikke orket å svare ærlig. For på den ene sida hadde jeg det trasig; jeg følte meg dum, jeg var utafor den tenkende verden som var fylt med ord. Men ytre sett hadde jeg det bra. Jeg spiste, sov, gikk turer i marka og hadde romslig med tid.

    Dessuten
    har det gjort godt for min egen del å få skrive ned erfaringene. Hypotyreosen har vært en slem sykdom. Den brøt meg ned mentalt og kognitivt til det ugjenkjennelige. Da jeg fungerte på det svakeste, greide jeg kun å lese de største overskriftene i aviser. Jeg taklet ikke å ta i mot femsifrede telefonnummer og jeg hadde vansker med å finne ordene i en samtale. Kroppsvekta holdt seg uforandret, men ansiktsuttrykket ble mimikkfattig og øynene tomme.

    Jeg har skrevet på dette manuskriptet i sju år. Det har kostet meg en del å sette opplevelsene ned på papiret. Jeg skrev, gråt en skvett og skrev videre. Jeg flyktet med PCen til hemmelige steder. Det var nødvendig å være anonym og uten forpliktelser. I egen bolig og med ungene rundt meg, hadde jeg ikke overskudd til å produsere noe. Jeg synes det er viktig å få samlet opplevelsene og gjøre dem tilgjengelig for folk flest. Sjøl om det har vært vanskelige og tunge år, vil jeg prøve å bruke erfaringene til noe positivt. Jeg har også et håp om at andre kan ha nytte av det jeg skriver. Det er mange som har gitt meg støtte, oppmuntring og nødvendige puff underveis. Takk til dere alle!
    Audhild Løhre
    audlo@online.no
    Hilsen Anne Ma
    Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

  8. #8
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Rogaland
    Alder
    50
    Meldinger
    2,689

    Standard Hypotyreosen og meg - bok

    Overstimulering

    Ikke skyt
    ikke bombader meg
    med lyder og inntrykk

    Ikke spør
    ikke be meg organisere
    hit og dit
    ditt og datt

    Radioen oser nyheter
    Ordene sier meg
    ingenting
    Ordene er gnissinger
    som borer seg inn
    i hodeskallen
    og plager meg

    Takk for de gangene
    du skjønte det
    og gav meg
    taushet
    Fra Dikt og vignetter, s. 53

    Støtte i attføringstida
    Det er ofte en vanskelig prosess å gå tilbake til arbeidslivet etter en lengre sykdomsperiode. Samtidig som jeg vil understreke betydningen av å gå sakte for de som har store plager ved hypothyreose, vil jeg framheve at det er viktig å holde en viss kontakt med arbeidsplassen og kollegaene underveis. Det siste krever gjensidighet. Sjøl må en tørre å blottstille symptomene i all sin elendighet, og de som tar i mot deg må være aksepterende. Det stiller krav til ledelsen av en jobbenhet, og her vil det nødvendigvis være store personlige variasjoner i hvor godt den enkelte takler slike utfordringer. Men mye kan læres. Når en ansatt får en alvorlig sykdom, burde ledelse og andre viktige medspillere skaffe seg kunnskap om sykdommen. Det er mulig at helseavdeling eller eventuelt bedriftshelsetjeneste kunne stå for nødvendig opplæring til arbeidsplassen.

    Hastighet og graden av tilbakeføring til jobb vil avhenge av hvor syk den enkelte er, og sjølsagt også personens egne ønsker. Men uansett vil jeg se det som viktig at arbeidsleder sørger for at det blir en høvelig kontakt gjennom permisjonen. Lederen ved mitt kontor lot pulten min stå ledig, og det ga et godt signal om at jeg var velkommen tilbake.

    Sitat fra s. 85

    "Oftere enn før ser vi at den som rammes av sykdom selv forteller sin historie. Når det gjøres med slik klarhet og refleksjon som det Audhild Løhre gjør her, bør det få enhver til å lytte. Sjelden har jeg lest en så nøktern og samtidig levende ærlig beretning fra innsiden hos den som rammes av kronisk sykdom. ...Det er denne personlige og detaljerte skildringen som gjør dette til et så levende og verdifullt bidrag til å forstå hypothyreosens mange ansikter."

    Steinar Westin
    Spesialist i allmennmedisin, professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, NTNU


    "Hypothyreose kan gjerne sammenlignes med et mangehodet troll. En del grunnleggende symptomer former trollets kropp og er felles for de fleste med sykdommen. Hodene er de mange symptomer som varierer og gir noe forskjellig utfall fra person til person. Denne boken gir et godt innblikk i hva det vil si å ha hypothyreose og reiser viktige faglige spørsmål. Meg har boken gitt svar på reaksjoner og væremåte erfart gjennom mange år: Så det skyldes også hypothyreose! Jeg anbefaler boken til alle med interesse for sykdommen - både de som selv har hypothyreose, nærpersoner og fagfolk."

    Turid Haave Bentsen
    Medlem av Norsk Hypothyreoseforening.


    Du er velkommen til å skrive i gjesteboka mi.

    Surnadal 02.08.2001
    Audhild Løhre


    Norsk Hypothyreoseforening skiftet 01.01.2003 navn til Norsk Thyreoideaforbund. [/quote]

    http://www.leet.no/
    Hilsen Anne Ma
    Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

  9. #9
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Rogaland
    Alder
    50
    Meldinger
    2,689

    Standard Hypotyreosen og meg - bok

    Hypothyreose

    "Tidlig hypotyreose kan være nesten asymptomatisk (uten symptomer, min tilføyelse) og diagnosen bør derfor mistenkes relativt ofte i allmennpraksis."

    Dette er et sitat fra Norsk Elektronisk Legehåndbok, NEL, (1) og det viser at hypothyreose blir tatt på alvor innen norsk medisin i dag.

    Hypothyreose - hva er det?
    Hypothyreose - eller lavt stoffskifte - er en tilstand der skjoldbruskkjertelen, thyroidea, skiller ut for lite av hormonene thyroxin og trijodthyronin og vi får en nedsatt konsentrasjon av hormonene i blodet. Når den reduserte sekresjonen skyldes svikt i selve thyroidea, kaller vi det primær hypthyreose. Hvis svikten ligger i hjernen, i hypofysen eller hypothalamus, benevnes det som henholdsvis sekundær og tertiær hypothyreose. Det er svikten i selve skjoldbruskkjertelen som er mest vanlig, og primær hypothyreose utgjør hele 98% av tilfellene (1).

    Er sykdommen enkel - - - eller kan den være komplisert og alvorlig?
    Hypothyreose har ofte vært oppfattet som en enkel sykdom. De siste tiår har en satt diagnosen ved hjelp av en blodprøve, og det syntetiske stoffet thyroxin er tilført for å gi pasienten normale verdier. Når verdiene ble normale, antok legen at pasienten var frisk. Så lettvint er det ikke alltid, dessverre. Det har mange hypothyreote opplevd med stor smerte og fortvilelse. Det kan ta lang tid, meget lang tid, før enkelte symptomer forsvinner. Den amerikanske legen Ridha Arem gir oss innsikt i hvordan denne erkjennelsen vokste fram hos ham som lege (2). Da han startet praksisen, var målet hans å gi pasienten normale verdier. Men mange av de hypothyreote fortsatte å klage over ulike symptomer som tretthet, tørr hud og liten evne til å fungere på tross av at de hadde oppnådd normale verdier, og Arem forteller at han stadig ga det samme svaret: "Disse problemene kommer ikke fra skjoldbruskkjertelen din" (ibid. s. 283, min oversetting). På tross av at han mente å ha fullført oppgaven sin, ble han forvirret over de vedvarende symptomene som han sjelden fant andre forklaringer på. Etter hvert har han prøvd ut nye behandlingsformer, og pasientene hans får ikke lenger det siterte standardsvaret.

    Det lave stoffskiftet virker inn på alle celler i kroppen; det påvirker også hjernen. Det gjør hypothyreose til en komplisert sykdom med et mangfold av symptomer som skriver seg fra ulike organer. I et tidlig forløp av sykdommen kan den som diagnostiserer, lett bli lurt. Når pasienten legger fram en plage, er det nærliggende å tro at det kan være sykdom i det organet som plagen kommer fra. Et eksempel kan være kraftige og langvarige blødninger hos kvinnen. Her behøver det ikke være noe feil med livmor eller eggstokker. Årsaken kan ligge i thyreoideasvikten. Et annet eksempel kan være fordøyelsesproblemer som forstoppelse eller diare. Om en person støtt må løpe på do etter et middagsmåltid, trenger det ikke være et tegn på sykdom i mage eller tarm. Også her kan problemene skyldes stoffskiftet.

    Undertegnede har møtt et stort antall pasienter med en sykdom som tydeligvis fikk utvikle seg over flere år før den ble diagnostisert og behandlet. Jeg har sett hvordan kroppslige plager og mentale endringer forringer livskvaliteten hos de enkelte. La oss dvele en stund ved de mentale endringene; vansker med konsentrasjon og hukommelse, ordene som forsvinner i en samtale - de er der i hodet et sted, men du finner dem ikke når du trenger dem, og av og til kommer et feil ord og tar plassen. Og så har vi depresjonen og angsten som kan henge seg på i en grad som i beste fall hemmer den det gjelder, og som i verre tilfeller lammer personen i sosialt og daglig liv.

    En sykdom som kan gi slike følger, må betegnes som alvorlig. Undertegnede har i alle fall ingen betenkeligheter med å kalle hypothyreose for en alvorlig sykdom. De færreste dør av den i vår vestlige verden i dag, men det er grunn til å tro at hjerneorganisk dysfunksjon fører til en betydelig funksjonell svekkelse hos et større antall mennesker med sykdommen.

    Og her er vi tilbake til innledningen: Det er viktig å fange opp flest mulig så tidlig som mulig i forløpet! Fordi sykdommen i begynnelsen kan være uklar, diffus og vanskelig å få tak på, oppfordres allmennlegen til å ha mistanken om hypothyreose langt framme i bevissheten (1).

    Omfang og symptomer
    Tidligere trodde man at sykdommen forekom sjelden. Etter hvert som vi får større befolkningsundersøkelser og sikrere statistikk fra pasientjournaler, ser det ut til at tallet øker. Omfanget oppgis å være 1% (1) til 2% (3) for kjent hypothyreose. I den siste store helseundersøkelsen for befolkningen på 20 år og eldre i Nord-Trøndelag, HUNT, (4) fant en at 4,8% av kvinnene og 0,9% av mennene hadde kjent hypothyreose. I tillegg hadde et stort antall udiagnostisert hypothyreose. Ved gjennomgang av alle pasientjournaler i en kommune på vel seks tusen mennesker; fant en 17 personer med diagnosen per tusen innbyggere, og av de kroniske sykdommene var hypothyreose den femte hyppigste (5). Sykdommen øker med alderen slik at 3-4,5% av befolkningen over 70 år har diagnosen. Andelen med menn oppgis å være mellom 10% (1) og 20% (3).

    I Norge er det rutine å ta blodprøve av alle nyfødte der en mellom annet sjekker for hypothyreose. Det oppgis at ett barn av 3-5.000 er født med sykdommen (1 : 3.000 (6) og 1 : 5.000 (1)). Hvis barnet ikke får behandling, vil det føre til kortvoksthet (kretinisme) og alvorlige skader på sentralnervesystemet.

    Ved primær hypothyreose vil et fullt utviklet sykdomsbilde i følge Norsk Elektronisk Legehåndbok (1) være preget av:
    • tiltaksløshet
    • psykomotorisk treghet
    • kuldeintoleranse
    • muskelsmerter, leddsmerter
    • økt søvnbehov
    • vektøkning (sjelden over 2-3 kg)
    • obstipasjon*
    • svimmelhet
    • parestesier (karpal tunnelsyndrom)
    • menoragi (kvinner i fertil alder)**
    • håravfall
    • uklar stemme

    * Når det gjelder fordøyelsen og forstyrrelser i mage/tarm, er det vår erfaring at noen får forstoppelse (obstipasjon) mens andre kan ha diare.

    ** Likedan er det med menstrusajonsblødninger. Mange har lange og kraftige bødninger (menoragi). Andre kan ha det motsatt med sparsomme blødninger og lange intervaller.

    Vi merker oss at kognitive symptomer med blant annet konsentrasjonsvansker og sviktende hukommelse, ikke er nevnt spesifikt, selv om de vil være en del av bildet med tiltaksløshet og psykomotorisk treghet. (Hukommelsessvikt og demens omtales dog annet sted i kapittelet om hypothyreose i NEL.)

    Sekundær og tertiær hypothyreose gir ofte færre av de vanlige symptomene på nedsatt thyreoideafunksjon, og andre tegn og symptomer kan være mer dominerende (1).

    Behandling
    Hypothyreose behandles med thyroxin. I Norge brukes for det aller meste Thyroxin-Natrium, et syntetisk stoff som er produsert av Nycomed Pharma.

    Det siste året har vi fått en økende utprøving av kombinasjonsbehandling i Norge. Den vanlige thyroxinen, T4, gis i kombinasjon med Liothyronin, T3. Fra pasientgruppa får vi tilbakemeldinger på at noen er svært godt fornøyd og andre velger å slutte med T3. Her trenger vi som pasienter og legene som våre hjelpere, å lære mer.

    Dr. Arem (2) har gjort erfaringer med kombinasjon av T4 og T3 fra midten på 1990-tallet. Han har jobbet fram en resept (ibid, s. 286) på fordeling mellom de to stoffene. Han synes å være svært nøye med doseringen. Han reduserer T4 og tilsetter T3 i liten dose som tas to ganger per dag (5 mikrogram x 2). I sjeldne tilfelle trenger pasienten T3 gitt i tre små doser om dagen, er hans oppfatning (5 mikrogram x 3). Den daglige dosen T4 reduseres med 37-38 mikrogram uansett størrelsen på opprinnelig dose. Vi kan illustrere med et par-tre eksempler fra resepten: Opprinnelig daglig dose 88 mikrogram blir satt ned til 50, 100 mikrogram blir satt til 62,50 og 150 mikrogram i daglig dose blir satt til 112. Tilførselen av T3 er alltid 5 mikrogram x 2 (eventuelt 5 mikrogram x 3).

    Dr. Arem sier at kombinasjonsbehandlingen har vært vellykket for 90% av pasientene han har prøvd det på. T3 ser ut til å ha særlig betydning for mentale funksjoner; hukommelse, konsentrasjon, stemningsleie og depresjon. Arem (2) viser til at han finner dette i objektive tester i sitt pasientmateriale. En vitenskapelig godt gjennomført studie fra Litauen (7) fant signifikant bedring i mentale funksjoner. En pasientgruppe på 33 fikk thyroxin i fem uker og kombinasjonsbehandling i fem uker. I kombinasjonsbehandlingen ble 50 mikrogram T4 erstattet med 12,5 mikrogram T3. (Det tilsvarer en fordeling mellom stoffene på reduksjon av 40 mikrogram T4 mot tilførsel av 10 mikrogram T3, og ligger slik svært nær Arem sin resept.) En halvpart av forsøkspersonene startet med tyroxin, og den andre halvparten startet med kombinasjonsbehandling. Pasientene visste ikke hvilken medisin de fikk til ulike tider. Da de ti ukene var over, foretrakk 20 av pasientene kombinasjonsbehandling, 11 av pasientene hadde ingen preferanse og to mente de hadde det best den perioden de fikk kun thyroxin. Det var ingen forskjell mellom gruppene i subjektive opplevelser ut fra om de startet med den ene eller den andre behandlingen. De to personene som foretrakk thyroxin, rapporterte at de følte seg lettere nervøs i perioden med kombinasjon.

    En annen diskusjon er spørsmålet om medisinering når en person har subklinisk hypothyreose. (Ved subklinisk hypothyreose menes vanligvis at TSH vil være forhøyet mens T4 er normal.) Jorde (8) foreslår en prøvebehandling med thyroxin i seks måneder. Hvis pasienten ikke opplever bedring, anbefales å seponere (ta bort) medisinen. Dette støttes av Cooper og Vaaler som har ansvaret for kapittelet om hypothyreose i Norsk Elektronisk Legehåndbok (1). Arem (2) er fullt ut positiv når det gjelder behandling av subklinisk hypothyreose. Han trekker fram betydningen av å tilsette T3, og skiller seg på den måten fra de norske.

    Prognose
    Hvordan går det med de som starter thyroxinbehandling og etter hvert oppnår normale verdier? Når kan vedkommende regne med å bli frisk? Og blir alle helt friske?

    Vi innledet med en diskusjon om forventninger når en person oppnår normalverdier som resultat av behandling. Det kan virke som medisinske studenter gjennom noen tiår har lært at pasientene kan anses som friske når de har nådd normale verdier på blodprøvene. Dette sier jeg med bakgrunn i to forhold. For det ene har jeg snakket med et visst antall leger og mange blir forbauset over symptomenes gjenstridighet. For det andre har jeg møtt et rimelig stort antall hypothyreote som opplever at legen ikke tror på dem, og det er også mange som ikke tør fortelle om ulike plager fordi de er redd legen vil synes de er helt rare.

    Det må være av stor faglig verdi å samle kunnskap om utviklingsforløpet ved behandlet hypothyreose. Leger med omfattende kliniske erfaring vet at deler av pasientgruppa kan kjenne seg friske etter relativt kort behandlingstid mens andre pasienter strever mer. Den pensjonerte professor Hans Bassøe sa det slik: "det ser ut til at pasienter som har gått lenge før behandling, aldri blir helt friske". En kommentar fra forelesningssalen lød slik: "det verste er å gå så lenge uten å bli trodd", og her svarer dr. Bassøe: "vi må ta en hver pasient alvorlig, utrede pluss innrømme at det er mange ting vi som leger ikke forstår" (6). På dette siste punktet får nok Bassøe støtte hos mange av sine kolleger. Professor Peter F. Hjort er meget tydelig i sin erkjennelse: "Erfaringen har lært meg at pasienter ofte har rett, selv om jeg ikke forstår det de sier" (9).

    Psykiater Aasta Heldal viser til den snikende utviklingen av hypothyreose, og sier at det gjerne tar like lang tid å bli frisk som det tok å utvikle sykdommen før en fikk diagnose og behandling. Både Heldal (10) og Arem (2) har same erfaring som Bassøe på det at enkelte kanskje aldri blir helt friske.

    Hvordan bli så frisk som mulig?
    Hver enkelt fortjener en lege en kan ha tillit til! Pasienten og legen må samarbeide om behandling og andre tiltak.

    Kanskje vil den hypothyreote delen av norsk befolkning oppleve bedringer i takt med at vi får mer kunnskap om sykdommen og behandlingsformer? Kanskje vil kombinasjonsbehandling gi et løft? Som pasientgruppe må vi med sykdommen yte våre bidrag til kunnskapsbanken for hypothyreose.

    Ellers vil livsstilen vår med valg av mat, dietter, mosjon og positive tanker virke inn på hvordan den enkelte har det i hverdagen. Arem (2) trekker fram fire hovedpunkt som vesentlige i dietten, og vi gjengir (ibid, s.296, min oversetting):
    • høyt innhold av protein
    • høyt innhold av komplekse karbohydrater
    • lavt innhold av fett
    • lavt innhold av raffinert sukker

    Dette med livsstil vil ikke bli omtalt nærmere her; vi vil nøye oss med å vise til bøkene The Thyroid Solution (2) og Living Well with Hypothyroidism (11).

    Litteratur:
    1. Cooper J VS. Hypotyreose. In: Johannessen T LI, editor. Norsk Elektronisk Legehåndbok. 5/01 ed. Trondheim: Norsk Helse Informatikk, AS; 2001.
    2. Dr. Ridha Arem. The Thyroid Solution. 1 ed. New York: The Ballantine Publishing Group; 1999.
    3. Kulseng B. Hypotyreose. In: Norsk Hypothyreoseforening, Sør-Trøndelag fylkeslag; foredrag åpent møte; 1999 22. september; Trondheim; 1999.
    4. Bjoro T, Holmen J, Kruger O, Midthjell K, Hunstad K, Schreiner T et al. Prevalence of thyroid disease, thyroid dysfunction and thyroid peroxidase antibodies in a large, unselected population. The Nord-Trøndelag Health Study. Eur J Endocrinol 2000;143(5):639-47.
    5. Grimsmo A. Kroniske sykdommer, prevalens og insidens. In. Surnadal; 1998.
    6. Bassøe H. Hypotyreose. In: Norsk Hypothyreoseforening; foredrag åpent møte; 1999 9. oktober; Bergen; 1999.
    7. Bunevicius R KG, Zalinkevicius R, Prange AJ. Effects of thyroxine as compared with thyroxine plus triiodothyronine in patients with hypothyroidism. N Engl J Med 1999;340: 424-9.
    8. Jorde R. Hypothyreose - lett eller vanskelig diagnose? Tidsskr Nor Lægeforen 1997;117(15):2158.
    9. Hjort PF. Ikke så enkelt som vi tror? Tidsskr Nor Lægeforen 2000;120(17):2059-60.
    10. Heldal A. Psykiske aspekter ved hypothyreose. In: Norsk Hypothyreoseforening; foredrag åpent møte; 2001 24. mars; Oslo; 2001.
    11. Shomon MJ. Living Well with Hypothyroidism. 1 ed. New York: Avon Books; 2000.


    Surnadal 30.07.2001
    Audhild Løhre
    leet@leet.no
    Hilsen Anne Ma
    Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

  10. #10
    Medlem siden
    Apr 2006
    Sted
    Rogaland
    Alder
    50
    Meldinger
    2,689

    Standard Hypotyreosen og meg - bok

    Om forfattaren

    Audhild Løhre har skrevet boka Hypothyreosen og meg, og driver Leet Forlag.


    Audhild Løhre er født i 1951 og vokste opp på Lundamo sammen med de to brødrene Jorolf og Erik Torbjørn hos foreldrene Oline (f. Leer) og Arne Løhre. Hun gikk realskole og gymnas på Støren i perioden 1965-1970, og var elev ved Elverum folkehøgskule 1970/71. Høsten 1971 flyttet hun til Trondheim. Der bodde hun i fem år, og tok mellom annet lærerutdanning ved Trondheim lærerskole, 1974-1976. Deretter reiste hun til Oslo, UiO, hvor hun fullførte embetsstudiet i psykologi våren 1982.

    Fra 1982 har Audhild Løhre bodd på Berset i Surnadal sammen med familien. Mannen Anders Grimsmo (f. 1950) er kommunelege og forsker. Den eldste sønnen, Nils (f. 1980), studerer datateknikk i Trondheim, NTNU. Arne (f. 1983) er elev ved Surnadal videregående skole. På fritida er han sterkt opptatt av rollespill og data. Yngstemann Erik (f. 1988) går fortsatt i grunnskolen. Han spiller i skolekorps, leker med data, sparker fotball og går på ski. Husets fire gutter har alle sine særlige oppgaver i driften av Leet Forlag. Erik går til hånde med praktisk arbeid som pakking og lemping av kasser, Arne tar seg av diverse bokføring og Anders lager det som behøves av elektroniske maler for fakturering og regnskap. Nils har jobben med å bygge webside og holde orden på de nødvendige avtaler i den forbindelse. Mor sjøl koordinerer det hele og følger boka fra bestilling til postkontor.

    I yrkessammenheng har Audhild Løhre jobbet mest i forhold til barn og unge med ulike vansker. Hun har vært ansatt som psykolog ved Pedagogisk-psykologisk kontor for Surnadal, Rindal og Halsa i femten år. Ellers har hun arbeidet i deltidsstilling i omsorgen for psykisk utviklingshemma.

    I 1989 fikk Audhild Løhre diagnosen hypothyreose. Sykdommen gjorde henne mer og mindre arbeidsufør i flere år, og i boka beskriver hun symptomer og opplevelser.

    Audhild Løhre er medlem av Norsk Thyreoideaforbund.
    Audhild Løhre
    audlo@online.no
    Hilsen Anne Ma
    Bekymring er som en gyngestol: Den gir deg noe å gjøre, men den får deg ingen steder.

Side 1 av 2 12 Siste

Søkeord for denne tråden

Bokmerker

Regler for innlegg

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg / tråder
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere meldingene dine
  •  

Logg inn

Logg inn